Pensjoner

Av Bjørgulv Braanen fredag 31. oktober, 2003

I hele Europa har forsøk på å svekke pensjonsrettighetene ført til stor politisk strid. I fjor streiket millioner av franskmenn mot pensjonskutt, og i 1997 tapte statsminister Alain Juppé valget som følge av generalstreiken i 1995 mot regjeringens forslag til pensjonsreform. Bråk om pensjoner felte også statsminister Silvio Berlusconis første regjering i Italia i 1995, og over 15 millioner italienere har senere deltatt i generalstreik mot kutt i pensjonene.

I midten av desember legger den norske Pensjonskommisjonen fram sitt forslag. Kommisjonen frykter at det nåværende pensjonssystemet blir for dyrt, og vil derfor belønne folk som står lenge i arbeid. Den såkalte besteårsregelen skal fjernes til fordel for en ordning der den totale inntekten gjennom et helt liv vektlegges. Det kan føre til at kvinner som velger å være hjemme i en lengre periode, for eksempel for å passe barn, kommer dårligere ut enn i dag. Forslaget om å la prisutviklingen, ikke lønnsutviklingen, styre pensjonene, vil kunne føre til reduksjon av pensjonen med opptil 20.000 kroner i året. LOs sjeføkonom Stein Reegård har gått hardt ut mot de foreløpige konklusjonene. Han hevder at vi her ser konturene av et usosialt system.

Den norske folketrygden, som ble innført i 1967, har vært et konkret uttrykk for en solidaritet mellom generasjoner og mellom folk med høy og lav inntekt. Den har kanskje vært en av de viktigste, og mest populære reformene som er gjennomført i Norge etter krigen. Hvis man i tillegg åpner for såkalt «fondering» – det vil si at private pensjonsfond overtar finansieringen – vil muligheten for omfordeling bli ytterligere svekket. Det er derfor uhyre viktig at Pensjonskommisjonens forslag blir etterfulgt av en bred debatt om hvilken type samfunn vi ønsker oss. Det er ingen grunn til at engasjementet i Norge bør bli mindre enn i Frankrike og Italia.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no