400 nye østeuropeere får jobb i Norge hver
ukeTallet på arbeidstagere fra de
nye EU-landene i øst har steget fra 17.000 til 25.000 på ett
år. Selv nå i lavsesongen kommer det 300-400 nye arbeidssøkere
hver uke. Og alle får jobb.
SIGURD
BJØRNESTAD
I arbeid. Polakkene Jan
Rozmyslowicz (t.v.) og Boleslaw Lechowoski var allerede
i mai på plass i Norge, her utenfor brakken de bor i på
Skøyen. FOTO: JAN TOMAS
ESPEDAL
|
| FAKTA |
Arbeidssøkere fra nye
EU-land
Egne regler for arbeidssøkere fra de nye EU-landene
Slovenia, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Ungarn, Estland,
Latvia og Litauen.
Arbeidssøkere fra disse landene får
oppholdstillatelse i Norge hvis de har fulltids jobb med
norsk tarifflønn. Det er regler for å fornye
tillatelsene etter ett og fem års jobbing.
De får oppholdstillatelse i tre måneder hvis de
kommer hit for å søke arbeid på egen hånd, og hvis de
kan forsørge seg selv.
De får oppholdstillatelse i seks måneder hvis de
kommer på egen hånd og registrer seg som arbeidssøkende
hos arbeidsmarkedsetaten Aetat. |
| Les også |
| Dobler
bruk av østarbeidere -
10.11.2004 | Flere fra øst.
Stadig flere fra Øst-Europa jobber i Norge. Det siste
året har politiet utstedt knapt 8000 nye førstegangs
arbeidstillatelser til arbeidssøkere fra de åtte nye
EU-landene i Baltikum og Øst-Europa. Det tilsvarer veksten i
den samlede sysselsettingen som Statistisk sentralbyrå regner
med fra i fjor til i år.
I midten av oktober var det skrevet ut i alt 25 000
arbeidstillatelser til arbeidstagere fra de nye EU-landene,
mens det midt i oktober i fjor var skrevet ut litt over 17
000. Det er en økning på 45 prosent. Tallene inkluderer ikke
ansatte i firmaer fra disse landene som har oppdrag i Norge.
Aftenposten skrev i går om en ny NHO-rapport som viser
at andelen NHO-bedrifter som vurderer å bruke arbeidskraft fra
øst også har doblet seg på ett år.
Alle får jobb
Arbeidsmarkedsetaten Aetat opplyser at det i
perioden juli-september var 307 registrerte arbeidsledige fra
de nye EU-landene i Norge. Det utgjør 1,2 prosent av utstedte
arbeidstillatelser. Dermed ligger ledigheten i denne gruppen
langt under den samlede ledigheten på 4,5 prosent.
Tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser
at tilgangen av nye arbeidssøkere fra øst skjøt fart etter at
Latvia, Estland, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia
og Ungarn ble medlemmer av EU fra 1. mai i år. Da ble det
adskillig lettere for folk fra disse landene å få jobb her,
ettersom Norge gjennom EØS-avtalen er en del av EUs felles
arbeidsmarked.
Over 1000 pr. uke Siden i sommer har
antallet nye arbeidstillatelser hver uke vært to til tre
ganger så høyt som i fjor. I juni og juli kom det over 1000
nye arbeidssøkere hver uke.
- Det er ikke snakk om noen flodbølge av arbeidskraft
fra øst. Men det er likevel en klar økning. Det blir i
spennende å se hvordan tallene utvikler seg utover vinteren,
når typisk sesongarbeid avsluttes, sier forskningsleder Line
Eldring i forskningsstiftelsen Fafo. Hun har jobbet med
EU-utvidelsens betydning for arbeidsmarkedet.
I forbindelse med EU-utvidelsen østover 1. mai i år ble
det innefor EU/EØS-reglene innført overgangsregler for
arbeidsinnvandring til Norge. De viktigste punktene er at
arbeidere fra de nye landene skal ha norsk tarifflønn og
fulltids jobb.
- Ett av motivene for dette er å hindre press nedover
på lønnsnivået for norske arbeidere, sier Eldring.
Det koster å bo Men for mange går en
god bit av lønnen til å betale for et rom i en brakkerig.
Aftenposten skrev i mai i år om polske bygningsarbeidere som
betalte 3100 kroner måneden for ett rom og toalett, dusj og
vaskerom på gangen. De var ansatte i bemanningsselskapet
Adecco.
Tallene viser at det er skrevet ut desidert flest
første gangs arbeidstillatelser til polakker. Hittil i år er
det skrevet ut knapt 16 000 førstegangs arbeidstillatelser til
folk fra Polen. Arbeidssøkere fra Litauen ligger som nummer to
med drøyt 6000 arbeidstillatelser hittil i
år.
|
