Miljøsatsingen


Kystverket skal teste ut vindgenerator for drift av Skrova fyr i Lofoten. Foto Johnny Leo Johansen

På flere områder er det ulikt syn på dette med miljøsatsning. Det handler ikke bare om klimaendringene er påvirket av vårt forbruk. Det er og omstridt om de enkelte omstillingene egentlig er miljøvennlige.

Tekst Johnny Leo Johansen 11.01.2018. Kilde Faktisk.no. Wikipedia

Faktisk.No er et nettsted som tar for seg påstander og sjekker ut. Her beskrives at tross at det er signalisert at elbiler har få miljøfordeler, så viser deres gjennomgang at elbiler gir en miljøgevinst

Noe av det samme er og satt spørsmålstegn ved slik som vindgeneratorer. Er produksjonen og driften, mer energikrevende enn miljøgevinsten den gir? 

Og andre ting slik som inngrepet i naturen ved oppsetting av store vindparkanlegg, det gjør at også miljøorganisasjoner setter spørsmålstegn ved slike investeringer. 

Miljøorganisasjoner fokuserer på å få ned forbruket, som det mest effektive for å få ned utslippet.

Arbeidsforhold og utvinning

Ved moderne og mer effektive batterier er arbeidsforholdene for de som utvinner en del av mineralene og annet som nyere batterier inneholder, satt spørsmålstegn ved.

Samtidig er det og mistanker om at det finnes lobbyer som har som hensikt å svartmale batteri og elbil-industrien. 

Moderen batterier inneholder en rekke metaller, blant annet litium, kobber, aluminium, kobolt, nikkel og gull. Litium utvinnes blant annet fra sjøvann. 

De fleste andre metaller utvinnes fra gruver. Både gruvedrift og litiumutvinning fra sjøvann belaster miljøet.

Spesielt har det vært fokus på grunnstoffet kobolt som det er forholdsvis lite av på kloden. Dette utvinnes i stor grad i Kongo. 

Det er dokumentert en god del barnearbeid og lite heldige arbeidsforhold ved utvinning. 

Det er stadige utvikling som og gjør endringer for hvilke stoffer og mineraler man bruker i batterier. Endel av de ting et batteri inneholder erstattes med andre stoffer av både kostnads og miljøhensyn. 

Nyere teknologi kalt NCM-811 står for Nikkel-Cobalt-Manganese, og beskriver blandingsforholdet av metaller i katoden. Disse bruker mye mindre av slikt som disse sjeldne og dyre metallene. 

Det er selvfølgelig ikke bare biler som bruker batterier, også mobiltelefoner, heiser og en rekke andre ting har selvfølgelig batterier av forskjellig art som også er i fokus ved tanke på miljø. 

Det er i den forbindelse debatt om man skal vente til teknologien er god nok før den tas i bruk, eller om veien må bli til mens man går. 

Om endringer og erfaringer skal gjøres underveis og at man ikke kan vente på at utviklingen skal skje uten å få testet dette ut i praksis. 

Hva er mest miljøvennlig?

Statkraft mener på sin nettside at vindkraft er en av de mest miljøvennlige formene for storskala kraftproduksjon vi har tilgjengelig i dag. 

På vanlige anlegg starter normalt kraftproduksjon ved vindhastighet på 3 m/s for en typisk vindturbin på 2,3MW. Maksimal effekt er ved 13 m/s som tilsvarer liten kuling. Ved full storm over 25 m/s, slår turbinene seg av for å ikke bli skadet. 

Vindkraft er ikke sett på som stabil kraft og må derfor normalt være i kombinasjon med annen kraft eller lagres på slikt som batterier.

Andre konflikter

Vannkraft har hatt stor betydning for Norge, også disse utbyggingene har det vært stor uenighet om og førte til høyt konfliktnivå, slik som ved Altavassdraget. 

Konflikten og om andre forhold, som distriktspolitikk og hensyn til urbefolkningen. 

Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. 

En av konsekvensene var at deler av bygda Masi samt dens kirke ville bli lagt under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. 

Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterk redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi. Planene om utbygging av vassdraget førte til en voldsom mobilisering blant samer og naturvernere og utviklet seg til den største miljøaksjonen i Norge noen sinne.

Det var et stort nederlag for aksjonistene da utbygginga kom i gang i 1981.

<< Forrige        78 av 172        Neste >>