Etter pensjonsranet i 2007-2008 har det blitt veldig stor forskjell på de som lever av pensjonen fra 62 år og de som utsetter pensjonsuttak til f.eks. 72 år. Pensjon fra 62 år kan være helt nede i 40 % av lønn.


Tekst Bjørn Tore Egeberg, Johnny Leo Johansen. 22.02.2018. Kilde Ebba Wergeland

Hvis lønna i tillegg er lav, så blir du fattig i alderdommen. Samtidig har de friske , gjerne de som har rolig arbeid, funnet ut at de kan stå i full jobb og ta ut full pensjon samtidig. Pensjon inkl. AFP.
Ebba Wergeland sier at vi har fått et system for friske, høytlønte menn.

Hvis Statoil-sjef Eldar Sætre (62) hadde gått av nå, hadde han fått en pensjon på rundt 5,8 millioner kroner i året.

Sætre har en ytelsesbasert pensjonsordning i Statoil som vil gi ham en årlig pensjon på 66 prosent av lønna han har når han fyller 67 år. Sætre har i tillegg en avtale om tidlig pensjon fra han fyller 62, men har valgt å fortsette i jobben med å lede Norges største selskap.

95 millioner kroner er Statoils samlede pensjonsforpliktelse overfor Sætre - etter dagens kroneverdi. Beløpet er beregnet ut fra blant annet framtidig lønnsvekst og levealder, opplyser selskapet til FriFagbevegelse.


Pensjon blir et tema i tariffoppgjøret.

Grunnplanets krav er :

Pensjonsnivået for de som må gi seg tidlig må heves. Det må innføres et livsvarig seniortillegg i AFP-ordningen, et tillegg som bare er for de som gir seg tidlig i arbeidslivet, helt eller delvis.

AFP må endres slik at du ikke risikerer å miste AFP rett før du går av. Mange år i AFP-ordningen må gi opptjening og forholdsvis utbetaling.

Delvis uføre må kunne få delvis AFP.


Men blir det noen kamp?

Fellesforbundet har varsla at de ønsker å ta kampen for alle. I de siste oppgjørene har ikke viljen til å streike for pensjon vært stor fra den kanten. Hvis kampen skal vinnes må grunnplanet i alle LO-forbund sette i gang aktiviteter som støtter opp om kravene.

Samtidig, i offentlig sektor, går regjeringen på krigsstien for å gjøre offentlig pensjon mer lik privat pensjon. I dag gå alle AFP-pengene i stat og kommune til de som slutter å jobbe før 67 år. Dermed får de en verdig avgang.

Selv om det har vært små, men mange kutt i ordningen siden 2009. Om de organiserte i offentlig sektor går til kamp for å beholde en solidarisk pensjon, må de få støtte fra alle klubber og fagforeninger.

Dagens unge blir rammet

Det er dagens unge som blir hardest rammet av pensjonsreformen. Pensjonsforskerne spår omkamp om hele alderspensjonen når virkningene går opp for folk, beskriver Ebba Wergeland som er norsk lege og forsker. Hun er spesialist i arbeidsmedisin.

I offentlig sektor klarte fagforeningene å beholde deler av den gamle og mer solidariske alderspensjonen i 2009. Nå presser den blå-blå regjeringen på for at de skal oppgi det de klarte å berge i 2009. Det står mye på spill:

  • Førtidspensjonen («gammel AFP») for dem som må gå tidlig, altså retten til å gå av fra 62 år uten å straffes med mye dårligere pensjon livet ut
  • Fortsatt 30 års opptjeningstid, det er hardt nok å klare for mange.
  • Totalpensjon på to tredeler av sluttlønna.
  • Fullverdig alderspensjon for uføre
Pensjonsreformen brøt fullstendig med solidariske prinsipper i den gamle alderspensjonen. Hvordan var i det hele tatt mulig å få den vedtatt? Pensjonsforskere mener den ble solgt inn ved å bruke «kreativ uklarhet» eller simpelt lureri, som da Stoltenberg lovet LO-kongressen 2005 at AFP skulle videreføres, uten å si at «videreføringen» var en belønningsordning til dem som sto lengst.

De negative virkningene ble fortiet.

Det er derfor så mange i LO nå er overrasket over at reformen helt etter planen gir «pensjonssmell» for dem som må gå av tidlig. De først årskullene (før 1964) fikk dessuten overgangsordninger som sukret pillen. Men forskerne spår motreaksjoner når de fulle virkningene av reformen etter hvert blir synlige for alle.

Liknende pensjonsreformer er innført over hele Europa. I 1999 la Europas industriherrer (European Round Table of Industrialists – ERT) fram et detaljert forslag til pensjonsreform. Offentlige pensjonsordninger som Folketrygden måtte for framtida bare dekke en minimumssikring av levestandard. Resten måtte komme fra private ordninger, for ERT ville åpne pensjonsmarkedet for bank- og finanskapital som utålmodig ventet på å få kloa i milliardene fra statlige pensjonsordninger.

European Round Table of Industrialists 

ERT rådet også landene til å be hver enkelt borger spare til egen alderdom. ERT tenkte nøyaktig som norske klassefeller hundre og femti år tidligere: – Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet. (Arbeidsreglement fra 1873.)

I Norge fikk økonomer i Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå jobben med å snekre sammen ny alderspensjon. De fulgte ERTs oppskrift. Alderspensjonen fra Folketrygden krymper, slik at pensjonistene nå blir mer og mer avhengige av bank og forsikring. Noen tror at reformen er «bærekraftig» fordi staten betaler mindre til pensjonistene.

Men reformen er ikke sosialt bærekraftig.

Klasseforskjellene i alderdommen vil øke, mellom direktørene som kan stå i jobb til 70–75 og flertallet av LOs medlemmer som må gi seg mye tidligere.

Etterhvert som de yngre oppdager hva de har i vente, kommer pensjonsopprøret.



<< Forrige        68 av 172        Neste >>