Heisfaget

Historie:

I 1945 kom heismontørfaget inn under lærlingeloven og var dermed omtalt som eget fag i norsk lovverk.

Gjennom kongelig resolusjon av den 5. februar 1965 ble heismontørfaget lovbeskyttet.

Det kom en liberalisering på 1990 tallet.

 

Opplæring til faget:

Rekrutering til faget i dag er det hovedsakelig to hovedveier.

1.Lærlingeløpet hvor elevene er ferdige med VG 1 og 2 og går VG 3 via Opphei som er bransjens opplæringskontor. Læretiden er lovbestemt til 4,5 år med fratrekk for relevant skolegang.

VG 3 løpet blir da ca 2,5 år før kandidaten går opp til fagprøve i heismontørfaget.

Dette er hoved rekruteringen.

2.Elektrikkere som går på såkalt styrt opplæring, som i prinsippet er det samme som VG 3, men noe fratrekk pga kompetanse fra elektro. Dette løpet er på 24 mnd, før det blir avlagt fagprøve på vanlig måte som heismontør.

3. Kan også komme inn som hjelpearbeider, hvor det kreves 5,5 års dokumentert opplæring.

Vedkommende tar noen fag som privatist, og melder seg selv opp til nødvendige eksamener.

Dette er lite brukt i dag.

 

Faget:

Største leverandør av heiser til Norge i dag er de store konsernbedriftene, mens det er også mange små aktører som leverer «kommisjons heiser» som er kjøpt inn via produsenter rundt i verden.

Felles for alt som er levert i Norge er at de tilfredsstiller dagens krav til reglement og at det er typegodkjent utstyr.

Realiteten i dag er at bransjen server, vedlikeholder og monterer utstyr som har ett aldersspenn på mer enn 110 år (ref. Heiskontrollen så er den eldste fra 1901)

Alle heisfirmaer i dag har heiser fra konkurrerende heisbedrifter i sin service portefølje.

Dette krever at alle heismontører har en god grunnforståelse for faget. Dagens heismontører må forstå sikkerhetsløsninger som i prinsippet er lik hos alle, men løst på veldig mange måter. Hvis en ikke har denne grunnforståelsen kan dette bli en stor sikkerhetsrisiko.

Faget er i en rivende teknologisk utvikling, fra standard heiser til typegodkjente heiser har vi store variasjoner over samme grunnprinsipper. Folk uten nødvendig kunnskap skal ha store problemer med å se sammenhengen på dette.

Etterutdanning blir i dag utført på bedrift men i all hovedsak på heisbransjens utdanningssenter(HBU). Dette er ett felles senter hvor alle heismontører i landet har rett til 1 ukes etterutdanning. Samt at HBU har 1 dags lovpålagt sikkerhetskurs.

Dette bidrar til ett faglig sterkt miljø på tvers av bedriftene. Som nevnt over kunne ikke bransjen levert kvalitet til kunde uten denne fagutvekslingen. Bedriftene gir ikke opplæring på fremmedfabrikat.

Stor fagkunnskap sikrer at hver enkelt heismontør opplever stor mestring i sitt arbeid, og bidrar til at jobben blir utført på en trygg og sikker måte.

Vi har opplevd i den senere tid ulykker med relativt alvorlig utfall, disse ulykkene kan direkte vise til folk uten nødvendig kompetanse innenfor heisfaget. (ref. ulykke 22 juli 2013 på Haslum og elektriker klemt på buffer på Gjøvik i 2007) Det oppleves også en del hendelser med såkalt «instruert personell» som skal nødevakuere folk ut av heisen, hvor heisen med folk går med stor hastighet i topp eller bunn.

Dette viser til noe av kompleksiteten i faget, hvor det i all hovedsak blir jobbet vertikalt og ikke horisontalt som er vanlig for folk flest.

Kombinasjonen med mekaniske og elektriske sikkerhetskomponenter sammen og hver for seg øker også kompleksiteten i faget.

Hvis vi sammenligner oss med Sverige, er det i dag store forskjeller på det vi ser på som fagarbeider.

 

Vi er overbevist om at kunden får ett mye sikrere produkt med en grunnopplæring via VG 1, 2 og 3 samt læretid i bedrift/Opphei på 2,5 år. Og vi som fagarbeider er i stand til å vurdere farerisiko på en mye større grunnlag enn en med kort eller ingen opplæring.

Det blir bevist igjennom fagprøve at vedkommende er kompetent til å jobbe selvstendig på heis. Vi er i Norge i dag forskånet fra ulykker som kan relateres til fagarbeidere, men det finnes mange eksempler på det motsatte.

Vårt fag er ett sikkerhetsfag, med kombinasjonen av mekaniske og elektriske komponenter som må settes i sammenheng.  Dagens heismontør må være i stand til å jobbe med en stor portefølje av produkter fra forskjellige leverandører. Heismontøren må også takle teknologi som går over 100 år tilbake i tid.

Hvis vi ikke hadde hatt ett samlet fag, ville mye fagkompetanse gått tapt og sikkerheten for publikum og utøver bli satt oftere på prøve.