Tariff

Heismontørenes Fagforening (HMF) fikk i 1935 opprettet egen overenskomst for heisfaget, etter lang strid med arbeidsgiverne.
En strid som sto om heisfaget skulle følge verkstedoverenskomsten eller ikke, og som i 1932 førte Fortuna-klubben ut i en 3 måneder lang streik.
Allerede i 1937/38 måtte HMF ut i en 7 måneder lang streik for å forsvare Heisoverenskomsten.

En av de viktigste sakene for HMF har i alle år vært kampen for skikkelig opplæring og aksept av heismontørfaget.

I 1986 fikk HMF fastslått i Heisoverenskomsten at alle heismontører har rett på minimum en ukes fagrettet etterutdanning. Med bakgrunn i dette ble stiftelsen Heisbransjens Utdanningssenter (HBU) startet opp i 1988. HBU eies av HMF og Heisleverandørenes Landsforening (HLF) i fellesskap.

Utover på nittitallet ble det lite arbeid i bransjen og HMF søkte dette løst ved å kreve at man istedenfor oppsigelser, skulle ha rett til å dele på arbeidet gjennom såkalte rullerende permitteringer.
Ved tariffoppgjøret i 1994 krevde HMF å få bestemmelser om dette inn i overenskomsten. Etter 2 ukers streik fikk HMF gjennomslag for sitt krav.

Ved tariffoppgjøret i 1996 stilte HMF krav om at Heisoverenskomsten skulle gjøres gjeldende som eneste avtaleverk ved heisarbeid i NHO-bedrifter. Etter 108 dager i streik fikk HMF gjennomslag for kravet og arbeidet ble gjenopptatt.

I tariffoppgjøret i 2002 var det pensjon (66%) som stod som eneste krav på lista til HMF. Selv om NHO hadde gått ut med melding om at ingen ville få igjennom dette kravet, stod HMF hardt på sitt. Etter 49 dager i streik fikk HMF gjennomslag for kravet sitt og arbeidet ble gjennopptatt.