For et år siden skreiv jeg at det ikke ville være usannsynlig at det i begynnelsen av dette året kunne være en kraftig nedgang i arbeidsmengden i bransjen. Mine antydninger er gjort til skamme, og godt er det. Jeg skal ikke i dette innlegget drøfte de økonomiske utsiktene og konjunkturene på annen måte enn å minne om at verftsindustrien har iverksatt oppsigelser og permitteringer, og at de gedigne økningene i aksjeprisene ikke er i samsvar med de reelle verdiene og dermed i vesentlig grad er en luftballong.

At det fortsatt er press på arbeidsmarkedet setter oss i en gunstig situasjon. Det er spørsmål om å utnytte den. Vi kjenner til at flere bedrifter i bransjen prøver seg med uregelmessigheter på forskjellige måter. Det gjelder brudd på overtidsbestemmelser, bruk av ufaglærte, bruk av innleie o.a. Viss vi ikke griper fatt i denne situasjonen og snur den til vår fordel, vil vi i andre enden av høykonjunkturen ende opp med at arbeidsvilkårene er blitt uthulet. Vi må være situasjonen bevisst og stille krav som i større grad trygger vår framtid. Til det er tariffoppgjøret en utmerket anledning. Vi skal nå gjennom en prosess i foreninga hvor kravene i detalj skal utformes. Foreninga vil sende ut et diskusjonsopplegg. Det er viktig at klubbene engasjerer seg og forbereder seg allerede nå på harde tak.

En av de faktorene som kommer til å gjøre framtida usikker er vedtaket i Stortinget, som Arbeiderpartiet og LO ga sin tilslutning til, om at det skal være fullt tillat å bedrive inn og utleie av arbeidskraft, altså en svekking av prinsippet om faste ansettelser. Dette kan fort føre til at klubbene svekkes fordi inn- og utleid arbeidskraft ofte lar seg piske mer, og bedriftene lettere kan bruke trusselen om ”vær snill ellers blir arbeidet satt bort”. For å demme opp mot konsekvensene av denne arbeiderfiendtlige lovendringen bør vi og resten av fagbevegelsen forlange reguleringsbestemmelser om inn- og utleie i tariffavtalen.

Vi har, på kort tid, vært vitne til to tragiske ulykker i landet. Er sikkerhet et politisk spørsmål? I alle samfunn vil det uten tvil oppstå ulykker. Men når det har blitt påpekt at bestemte skjær i sjøen må merkes, og dette ikke blir gjort, samtidig som landet flyter over av melk og honning, da er det et valg som er gjort. Det er andre formål som er foretrukket. Disse andre formålene er ikke skole og helsevesen, og heller ikke for å gjøre et løft for de lavtlønnede. Vi har et samfunn hvor det prioriteres å bruke penga til de som har for mye fra før. Det er politikk.

Når det blir foretatt nedbemanninger i jernbanen som ender med at noen strekninger ikke har dobbel sikkerhet, er ikke dette bare politikk – det er hinsides all forstand. Fra sånne sjefer, som bestemmer det ufattelige, får vi høre at det er menneskelig svikt, altså lokføreren, som kjørte på rødt, som er årsaken. Hva er dette annet enn ansvarsfraskrivelse. Systemfeil får vi aldri høre fra den kanten. Det er utenfor fatteevne, etter min mening, at noen kan klare å lage et system hvor det ikke er en sikkerhetsventil i tillegg til togføreren. Men får sånne sjefer sparken?

Sikkerhet er som det meste annet en kamp om bruken av resurser. Fagforeningene spiller også på dette området en viktig rolle. Det var HMF som kjempet fram Norsk Heiskontroll, som har gitt et utrolig bra sikkerhetsnivå på norske heiser. Det er lov å reise spørsmålstegn ved om ulykken med Scandinavien Star ville skjedd viss sjøfolka hadde hatt Sjøfolkas Heisforening. Ville da skipet, med alle de mangler som eksisterte, forlatt havna? Og med et sterkere lokfører- eller jernbaneforbund ville de kunne stått hardere på for sikkerhetskrav. Parolen om at sterke fagforeninger gir større sikkerhet til publikum er fortsatt gyldig.

Dette er skrevet i januar. Da er det fortsatt lov å ønske hverandre et godt og begivenhetsrikt år.

Heismontøren nr. 1 - 2000, Terje Skog

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no