Som nyvalgt leder vil jeg få benytte anledningen til å takke for tilliten. Vi har mange oppgaver som skal løses. Dette klarer vi best slik vi har gjort det tidligere; foreta grundige diskusjoner på grunnplanet og i tillitsmannsapparatet, deretter fatte vedtak og sette oss mål, for til slutt å trekke i samme retning slik at målene oppnås. Historien vår viser tydelig at dette er en del av resepten som har båret frukter. Jeg vil også få ønske rulletrappmontørene i Thyssen velkommen inn i foreninga. Et ønske om ryddige og regulerte arbeidsforhold er noe av det som ligger bak den kollektive innmeldingen. Til nå er det bare rulletrappmontørene ved Thyssen som ikke har vært organisert. I de andre firmaene har disse montørene alltid vært organisert i HMF. Arbeid på rulletrapp har alltid vært en naturlig del av heisbransjen, både i Norge og andre deler av verden. Slik sett er valg av forening riktig både faglig og historisk.

Årets lønnsoppgjør er i full gang. Det anbefalte forhandlingsresultatet sto ikke i stil til LO-medlemmenes forventninger. Flere av kravene var overmodne. Økonomien er god og landet går så det suser. Økt kjøpekraft og mer ferie er en selvfølge. Nytt er det at man må få det dårligere på noen områder for å det bedre på andre. I bytte mot den femte ferieuka, har LO gått med på å forlenge tariffperioden fra to til tre år. Dette er lite lurt i en tid hvor omveltningene er store og skjer fort. Det naturlige ville være å korte ned tariffperiodene til et år. I tillegg har man gått med på en oppmykning av normalarbeidsdagen. Kapitalkreftene skjønte at det kunne ligge an til et nei-resultat, og satte i gang propagandaapparatet med blant annet trusler om store renteøkninger. Men folk lar seg ikke lure eller skremme. Det anbefalte forslaget fra LO - NHO ble forkastet med over 64% nei stemmer.

Selv blant medlemmer i verftsindustrien, som sliter med manglende oppdrag, oppsigelser og permitteringer var det et overveldende nei flertall. Fra onsdag 3. mai ble ca. 82.000 LO-medlemmer tatt ut i streik. Det ser ut som streiken kan bli den mest omfattende i nyere tid. At avstemmingsresultatet ble som det ble overrasket tydeligvis ledelsen i LO. For de som har kontakt med grunnplanet er ikke reaksjonen overraskende. "Solidaritetsalternativet" med ensidig moderasjon for arbeidstakerne er det vel foruten NHO, kun ledelsen i LO som klarer å se fordelen av. Arbeidstakerne har rett og slett fått nok av at ledere bevilger seg feite lønnstillegg, opsjoner og pensjonsavtaler for deretter å predikere viktigheten av moderasjon. Det er på høy tid at verdiskapningen også tilfaller de som har skapt verdiene.

Jeg håper at LO-ledelsen ser at avstemmingsresultatet viser at den er i stor utakt med grasrota, og tar dette til etterretning. Man bør i større grad lytte til, og ferdes blant de medlemmene man er tillitsvalgt for. Skal man få en sterk og levende fagbevegelse må denne bygges nedenifra og oppover, ikke motsatt. La oss for fremtiden slippe at rammene blir lagt i utvalg slik som for eksempel Arntsen-utvalget. Vi ønsker frie forhandlinger, og at krav fremmes etter demokratisk behandling på grunnplanet.

De økonomiske rammene for årets forbundsvise forhandlinger var trange, 20 øre var det partene hadde å forhandle om. Minste gangbare myntenhet har i mange år vært 50 øre. Vi stilte i all vesentlighet krav som partene hadde drøftet i inneværende tariffperiode, og som var av prinsipiell karakter. Disse kravene var det naturlig å få regulert inn i overenskomsten. Ved å få dette i overenskomsts form, vil det kunne bli et nyttig verktøy for å rydde opp i en del av bransjen som ikke drives ryddig og seriøst. På grunn av oppgjørsformen, sentralt med forbundsvise tilpasninger, fikk vi ingen streikemulighet i årets tarifforhandlinger. Dette benyttet HLF seg av til fulle, alle våre krav ble blankt avvist. I tillegg ble en avtale vi var enige om kort tid i forveien opphevet av NHO. Denne arrogante holdningen viser tydelig at dersom man ikke har frie forhandlinger med mulighet til å sette makt bak kravet, oppnår man ingen ting. Vi har i alle fall klart fått oppleve at de som har hevdet at streik i vårt velutviklede demokrati har utspilt sin rolle, i beste fall er på ville veier.

Arbeidsmengden i byggebransjen er, og har i lang tid vært god. Faktisk så god at det har blitt jobbet veldig mye overtid. Dette har krevd at arbeidstakerne har vært motivert til å yte en ekstra innsats langt utover det noen kan forlange. Med den holdning HLF har lagt for dagen, er det forståelig at motivasjonen til noen og enhver har fått en knekk. Nå er det ikke første gang vettuge krav har blitt avvist. Opprettelsen av HBU og krav om rullerende permitteringer var saker som tok tid å få gjennomført, og som arbeidsgiverne i ettertid har forstått var fornuftig. La oss håpe at HLF denne gangen ser poenget tidligere enn de har gjort før.

Jeg vil avslutningsvis få ønske alle en riktig god sommer. Forhåpentligvis går vi en varm og fruktbar tid i møte.

Heismontøren nr. 2 - 2000, Robert Ellingsen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no