Det er en fellesnevner mellom alle forslag til liberalisering og lavtrykkene på østlandsområdet denne høsten; de står i kø, og er ikke egnet til å høyne livskvaliteten for folk flest. I rekken av "gode forslag" ligger det nå et høringsutkast fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE), som foreslår å fjerne autorisasjonsbestemmelsene til fordel for en registrering. Dette innebærer at myndighetene ikke lenger skal godkjenne virksomhetene før de får lov til å virke innenfor de forskjellige forsyningsområdene. I stede skal det nå sende inn et skjema hvor det skal krysses av for hvilke områder virksomhetene er kvalifisert til å arbeide. Det skal ikke sendes med dokumenter som viser at de er kvalifisert, det skal bare skrives under på "tro og ære".
Myndighetene legger altså opp til å svekke kontrollen med den som skal forestå samtidig som kravet til den som skal utføre er svevende. Tanken er at de som ikke har kvalifikasjonene i orden, vil bli oppdaget ved stikkprøver i etterkant.
Denne kontrollen vil i første rekke være på systemer og dokumenter, ikke på objekter. Filosofien er at dersom systemer og rutiner i bedriften er i orden vil den menneskelige faktor reduseres, og dermed faren for ulykker minskes. Troen på at markedet innehar høy moral og selv er i stand til å rydde opp er sterk, dette til tross for at den eneste målsetting virksomhetene har er å tjene mest mulig penger. Man skulle tro at Sleipner- og Åstaulykken var en tankevekker for myndighetene, men naiviteten er dessverre stor. Jeg er redd vi kommer til å se flere alvorlige ulykker som følge av denne tankegangen.

Vi har også fått klare signaler på at Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk (FKE) skal revideres i løpet av 1-2 år. Man kan jo spekulere i hva målsettingen for de politiske myndighetene er denne gangen. Men for oss betyr dette at vi må ta samling i bånn, slik at tidligere krav til en fagopplæringsplan med etterfølgende fagbrev blir det eneste som er godkjent for å jobbe selvstendig innenfor det enkelte fagområde.
Et positivt innslag i dette er at PE har sagt de vil føre en åpen linje, og har uttrykt ønske om en dialog med de forskjellige miljøene i elektrobransjen, også fagforeninger. HMF kommer selvsagt til å ta PE på ordet, og tiden vil vise om holdningene fra FKE kampen forrige gang fortsatt står ved lag.

Vi har gått inn i et nytt årtusen, og da er det jo innlysende at man må ha en annen innstilling til det meste, inkludert arbeidslivet. Som følge av dette har det blitt nedsatt et utvalg - Colbjørnsen-utvalget. Utvalget beskriver en fremtid som er fastlagt uten mulighet til å kunne styres eller forandres. Det foreslås å myke opp en rekke bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som gjør at man innretter seg til denne fremtid.
Det er verdt å merke seg at for første gang siden arbeidervernloven ble stiftet, er det forslag om endringer som vil gjøre arbeidsforholdene dårligere for arbeidstakerne. I mandatet til Colbjørnsen-utvalget står det at det er et krav fra landets arbeidstakere om å få et mer fleksibelt arbeidsforhold. Men hvor er logikken i at man som arbeidstaker i et moderne samfunn ønsker seg lengre arbeidsdager, må arbeide på forskjellige tider av døgnet og ikke minst ønsker et svekket stillingsvern. Som et apropos kan jeg sitere følgende fra utvalgsarbeidet: "Ansattes trygghet og tilhørighetsfølelse til én virksomhet kan på den ene side betraktes som en ressurs som gjør arbeidstakerne mer villige til å prøve nye ting og yte ekstraordinær innsats når situasjonen tilsier det. På den annen side kan opplevelsen av ansettelsestrygghet bli så stor at den går over i selvgodhet og arroganse, blant annet ovenfor kunder og brukere".
Det er ikke snakk om at fleksible arbeidsdager skal kompenseres med mer lønn. Tanken er at arbeidet i seg selv er så interessant og stimulerende at det å kreve betalt er underordnet. Men selv om denne fleksibilitet hadde blitt belønnet med høyere lønn, er det ingen grunn til å hive seg på. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er kjempet frem gjennom flere generasjoner. Det er viktig å verne om det som er oppnådd og i tillegg jobbe for ytterligere forbedringer. Det er et økende krav til profitt, som innebærer at arbeidslivet har blitt råere. Dette gjør at stadig flere støtes ut, og færre arbeidstakere klarer å stå i arbeid til de er 67 år. Det bør derfor bli en større bevissthet på at man arbeider for å leve, ikke lever for å arbeide. Ved å selge arbeidskraften sin, selger man timer av sitt liv.
Jeg stiller meg derfor undrende til påstanden om at det er et unisont krav blant vanlige arbeidsfolk om mer fleksibilitet.
Tankegodset til Colbjørnsen-utvalget er ikke av ny dato. Dette er tanker som hører fortida til, ikke fremtida, og makkverket bør gravlegges for godt snarest mulig.

Landsstyret i forbundet har med knappest mulig margin vedtatt å innkalle til et ekstraordinært landsmøte. Bakgrunnen for denne beslutningen er økonomisk rot som følge av manglende oversikt over medlemsantallet, og for stor innbetaling av forsikringskontingent til Vår Forsikring. Det er anslått at tapet ikke vil overstige 9,6 millioner.
Det som er forunderlig er at det ikke har ringt noen varselsklokker tidligere, slik at manglende rutiner kunne rettes opp og tapene begrenses.
På landstyremøtet ga forbundslederen motstridende forklaringer på hvor lenge han hadde kjent til problemet, en forklaring som ikke er tillitsvekkende. Å ha oversikt over medlemsantallet og kontroll over økonomien er grunnleggende. Det er også grunn til å stille spørsmål ved hele forsikringsordningen. Det at man binder opp så mye ressurser i en forsikringsordning, innebærer at andre viktige saker kommer i skyggen. På det ekstraordinære landsmøtet i januar er det bare to saker på dagsorden; forbundets økonomiske situasjon og valg.
Som tillitsvalgt må man ha tillit blant medlemmene. Denne saken viser at det er all grunn til å stille spørsmål om deler av ledelsen bør få fornyet denne tilliten. Desember er rett rundt hjørnet, og det er tid for å spise dyr som har blitt stekt i komfyr. Ha en riktig god jul!

Heismontøren nr. 4- 2000, Robert Ellingsen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no