Et vondt og vanskelig ekstraordinært landsmøte er over. Landsmøtet ble avholdt fordi det var avdekket store tap som følge av manglende rutiner og rot med innkreving av medlems- og forsikringskontingent. Landsmøtet fikk en redegjørelse rundt økonomien som avdekket et underskudd på over 20 millioner kroner. Det som imidlertid er et problem er at det fortsatt hersker forvirring rundt beløpet. På hjemmesiden til forbundet sto det å lese dagen etter at landsmøtet var over, at tapet var på rundt 9 millioner kroner. Dette bekrefter den følelsen man satt igjen med under landsmøtet; det er fortsatt ingen oversikt over økonomien, og det som ble fremlagt må karakteriseres som ren tallmagi. 10 – 20 millioner fra eller til spiller tydeligvis ingen rolle, det er jo bare penger. Medlemmenes penger…….. Man må stille spørsmål ved hva slags holdning ledelsen i forbundet har hatt til økonomi når den avgåtte kassereren fra talerstolen nevner at tapet for eksempel kunne dekkes inn av en ekstrakontingent på kr. 500 pr. medlem. Har man glemt de heftige diskusjonene rundt nivået på kontingenten? Tror man at medlemmene ukritisk betaler inn kontingent?

Det nytter ikke å slå seg på brystet å si at man er blant de største forbund innen LO-familien. Det kan lett bli historie, for med slike holdninger vil man raskt kunne oppleve en medlemsflukt. Resultatet av landsmøtet ble at lederen og kontrollkomiteen ble kastet på grunn av mistillit. Kassereren valgte å trekke seg før landsmøtet. Dette er i tråd med den uttalelse HMF hadde vedtatt og fremlagt i det ”åpne rom” i god tid før landsmøtet. Jeg har tro på at kontrollkomiteen nå vil fungere etter vedtektene og sørge for at man kommer til bunns i saken slik at man på nytt kan se fremover. Den nye ledelsen har i alle fall en formidabel oppgave foran seg for å gjenreise tilliten blant medlemmene. En pekepinn på dette vil man få om halvannet år når det neste ordinære landsmøtet avvikles.

Kommunal og Regionaldepartementet har trukket en gammel kanin opp av hatten. I en høringsuttalelse som har kommet ut i disse dager, foreslås det å privatisere heiskontrollen. Departementet sier rett ut at det støtter konkurransetilsynets vurdering der det blant annet er en oppfatning at ”konkurransen i markedet kan bidra til å fremme kostnadseffektive løsninger, og dermed effektiv bruk av samfunnets ressurser”.

De kommunale heiskontrollene og Norsk Heiskontroll sysselsetter til sammen i overkant av 30 personer som aktivt kontrollerer heiser, rulletrapper og rullefortau. Jeg kan vanskelig se for meg de store innsparingene dersom kontrollen skal utføres på skikkelig vis. Saken er politisk og må sees i sammenheng med den privatiseringsbølgen som skyller over landet. Troen på markedet og private løsninger er sterk. Solidaritets- og kollektivtanken har skrinne vilkår. Det samme har troen på en sterk offentlig sektor.

Det er for øvrig ikke så lenge siden 1985, hvor en Høyreregjering med Willoch i spissen prøvde å privatisere heiskontrollen. Vi klarte den gang å slå utspillet tilbake. I dag har vi en Arbeiderpartiregjering som kommer med et tilsvarende forslag. Med FKE saken friskt i minnet er det ingen grunn til å ta lett på saken. Det Clemet og Høyre ikke klarte den gang, gjennomførte Arbeiderpartiet.

Forbundets takling av FKE saken er det også greit å huske. Det synes klart at det den gangen var viktigere å drive partipolitikk enn fagpolitikk. Resultatet kjenner vi jo. Et viktig spørsmål vi nå må stille oss er om vi denne gangen kan regne med at forbundet setter partipolitiske hensyn til side. At den nye forbundslederen i sammen med den forrige lederen går i møter med Norsk Heiskontroll for å drøfte situasjonen rundt heiskontrollen uten å informere eller la HMF delta, gir grunn til bekymring og er langt fra tillitsvekkende. Møtet ble riktignok avtalt før lederskiftet, så det er et håp om at man med ny ledelse vil samarbeide med grunnorganisa-sjonene på en annen måte enn det som har vært tilfelle tidligere. HMFs tidligere politikk vedrørende heiskontrollen står fast. Vi er fortsatt i mot privatisering. Derfor må vi på nytt brette opp ermene og sloss for å beholde dagens ordning.

Heismontøren nr. 1 - 2001, Robert Ellingsen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no