Sikkerheten på anbud

Sikkerhet kan ikke legges ut på anbud! Det skriver EL & IT Forbundet i en høringsuttalelse til privatisering av heiskontrollen. Forbundet krever at Kommunal- og regionaldepartementet trekker tilbake forslaget om å endre plan- og bygningslovens § 106A. Forslaget er på en rekke punkter selvmotsigende og meget svakt faglig fundert.

EL & IT Forbundet vil med dette kommentere høringsforslaget fra Kommunal- og Regionaldepartementet om endring av plan- og bygningslovens § 106a som innebærer at man fjerner dagens velfungerende sikkerhetskontroll på heiser i drift, og i stedet legger denne kontrollen ut på det åpne private markedet.

Høringsinstanser
Først vil EL & IT Forbundet bemerke at vi finner det oppsiktsvekkende at listen over høringsinstanser er i sterk ubalanse. Man har på NHO siden tatt med høringsinstanser i alle ledd fra topp til bunn, mens man på LO siden ikke har tatt med sentrale deler av bransjen som El & It Forbundet og Heismontørenes Fagforening.
For det andre finner vi det også betenkelig at departementets saksbehandlere i denne saken har uttalt at de ikke har kjennskap til EL & IT Forbundet, et LO- forbund som organiserer rundt 40. 000 medlemmer innen el og IT bransjen i Norge. Dette gjør oss usikre på hvilke kjennskap departementets saksbehandlere har til heisfaget. Heisbransjen må i dag forholde seg til regelverk forvaltet av Staten bygningstekniske etat, Arbeidstilsynet og ikke minst Produkt- og elektrisitetstilsynet.
Videre synes vi også det er oppsiktsvekkende at departementet ikke vil opplyse om hvem som har tatt initiativ til dette radikale endringsforslaget i plan- og bygningsloven, og hvilket mandat som har foreligget for dette arbeidet. Departementet vil heller ikke opplyse om det er nedsatt en arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslaget, og i tilfelle hvilke instanser og personer som denne gruppen besto av.
Vi har dog registrert departementets uttalelse om at forslaget er politisk avklart.

Kommentarer
Vi har valgt å kommentere de to hovedpunktene i endringsforslaget fra departementet, i tillegg til påstanden om at disse endringene ikke vil berøre sikkerhetsnivået. Driftskontroll på heis, rulletrapp og rullende fortau konkurranseutsettes, og det antydes 20- 30 nye kontrollforetak mot i dag 3. Kommunene skal føre tilsyn med at heisanleggene drives i samsvar med regelverket. Det sikkerhetsmessige blir ivaretatt innafor de foreslåtte endringene.

Vedr. pkt 1
Driftskontroll på heis, rulletrapp og rullende fortau konkurranseutsettes, og det antydes 20- 30 nye kontrollforetak mot i dag 3.
Departementets anslag om at det vil etableres 20 - 30 nye foretak som skal drive kontrollvirksomhet må bety at departementet ser for seg en løssluppen etablering av såkalte kontrollvirksomheter. Dette vil etter vår oppfatning innebære en sterk svekkelse av den faglige kompetansen som i dag er bygget opp i Norsk heiskontroll (NHK). Endringsforslaget til departementet vil i tillegg skape store geografiske prisvariasjoner. NHK er en uavhengig stiftelse som drives på ikkeprofitt basis. NHK har også like priser på sikkerhetskontroll i hele landet. Departementets tro på en billigere sikkerhetskontroll og mer "effektiv bruk av samfunnets ressurser" vil etter EL & IT Forbundets oppfatning ikke være en realitet. Forbundet er derimot av den oppfatning at departementets forslag vil innebære en kvalitativt dårligere sikkerhetskontroll som i tillegg vil bli vesentlig dyrere for de fleste heiseierne, spesielt ute i distriktene.
Departementet hevder at reformen vil bety en bedre oversikt i markedet, og sørge for en høy kvalitet på sikkerhetskontroll av heis.
Det er behov for permanent oppmerksomhet rettet mot kvalitet og effektivitet av kontrollvirksomheten. Det finnes imidlertid relevante metoder for å oppnå dette uten å måtte foreta omfattende endringer av dagens system. Regulering gjennom strenge forskrifter, og sammenligning med andre lands kontrollinstanser vil være en langt mer effektiv metode for å oppnå disse målene.
Dagens ordning er oversiktlig for kundene, noe som også fremgår av departementets eget høringsutkast. En konkurranseutsetting og privatisering av heiskontrollen vil ikke gi økt oversiktlighet. Tvert om vil det kreves kompetanse for å velge mellom ulike aktører. Store selskaper vil kunne skaffe seg dette, mens andre heiseiere neppe vil ha anledning til å prioritere dette.
Et av departementets argumenter, er at reformen bidrar til å realisere formålet med EØS-avtalen om fritt marked for tjenesteproduksjon/tjenesteytelser.
Når det gjelder sikkerhetskontroll på heiser i drift, er dette et nasjonalt ansvar og ikke regulert av EØS avtalen. Dette betyr at myndighetene selv kan bestemme hvilke form for kontroll de vil ha. Men straks myndighetene bestemmer seg for at driftskontrollen skal konkurranseutsettes, må man også følge EØS avtalen ( dette ifølge professor Krüger ved Universitet i Bergen). Så lenge dagens ordning ikke er i strid med EØS-avtalen, er det desto mindre grunn til å gjennomføre en endring som vil medføre betydelig redusert sikkerhet.

Vedr. pkt 2
Kommunene skal føre tilsyn med at heisanleggene drives i samsvar med regelverket. Med unntak av heis, utføres i dag alt kommunalt tilsyn ved byggesaksbehandling i henhold til plan- og bygningsloven hovedsakelig ved gjennomgang av innsendte papirer, og ikke ved fysiske kontroller. Representanter for kommuner og BE har uttalt at de ikke har kapasitet til å føre fysisk kontroll. Departementets forutsetning om at kommunen "mer systematisk vil følge opp sin tilsynsfunksjon overfor heisanlegg i driftsfasen" er urealistisk. Kommunene mangler både det faglige og de økonomiske forutsetningene for dette. Kommunene vil derfor ikke ha noen mulighet til å føre reelt tilsyn slik at sikkerhetsnivået på heis blir akseptabelt. EL & IT Forbundet kan heller ikke se hvordan kommunene skal kunne overprøve konklusjonene til kontrollbedrift, eventuelt fatte beslutninger som går på tvers av konklusjonene til kontrollbedriften. Vi vil også påpeke at heis er definert som en elektrisk installasjon, og av den grunn naturlig hører hjemme under Produkt- og elektrisitetstilsynet.
I departementets endringsforslag er fremtiden til Kontrollrådet for heis usikker. Dette rådet spiller i dag en viktig rolle slik at regelverket blir likt praktisert av heisbransjen og heiskontrollen over hele landet. Fjernes dette utvalget, vil det ikke finnes noe overordnet organ som kan videreføre dette viktige arbeidet.

Vedr. pkt. 3
Det sikkerhetsmessige blir ivaretatt innafor de foreslåtte endringene.
Departementets forutsetning om at heiseier og heisbransjen skal ta ansvar, betyr ikke at en systematisk og uavhengig sikkerhetskontroll kan avvikles. En ansvarlig heisbransje og et uavhengig og faglig sterkt kontrollorgan vil utfylle hverandre og garantere et høyt sikkerhetsnivå.
Forslaget om at heisbedriftene skal utføre sikkerhetskontroll i forbindelse med sine ettersynskontrakter og at heiseierne selv skal kunne foreta sikkerhetskontroll på egne anlegg, strider mot all sunn fornuft. Dette vil medføre en konflikt mellom hensynet til det faglige, økonomiske og konkurransemessige innenfor den enkelte virksomhet. Så langt vi kjenner til, er da heller ingen andre land i EU/EØS som har en slik ordning.
EL & IT Forbundets politikk har, og vil alltid være å sette sikkerheten i høysetet. Forbundet kan derfor ikke være med på en sikkerhetskontroll som innebærer at man setter "bukken til å passe havresekken" og derigjennom undergraver og svekker sikkerheten radikalt for brukere av landets heiser.
Medlemmene i Heismontørenes Fagforening har sagt klart i fra at de ikke vil delta i en ordning hvor man skal kontrollere sitt eget arbeid. Departementets forutsetning om at sikkerhetskontrollen skal være integrert i ettersynet, vil altså ikke kunne bli en realitet.
Når departementet antyder 20 - 30 nye kontrollforetak av det som i dag sysselsetter ca. 40 ansatte på landsbasis (inkludert merkantilt ansatte), innebærer dette at det vil bli stort sprik i kompetansen mellom de forskjellige kontrollforetakene. Det vil altså ikke bli en konkurranse utelukkende på pris, men også på kvalitet. Kommunene vil heller ikke ha kapasitet eller kompetanse til å foreta en forsvarlig kontroll av kontrollforetakene. Det er lett å se at disse elementene sterkt vil bidra til å svekke sikkerhetsnivået.

Konklusjon
Etter en gjennomgang av høringsutkastet, kan en slå fast at departementets forslag ikke er faglig begrunnet ut i fra at dagens sikkerhetskontroll er dårlig og at den derfor må bedres rent kvalitetsmessig. Tvert i mot hevdes det at "sikkerhetsnivået på dagens løfteinnretninger er etter departementets oppfatning høyt". Videre fastslår departementet at "kompetansenivået hos kontrollpersonalet er også høyt". Endringene er heller ikke begrunnet ut fra et for høyt prisnivå på dagens kontrollvirksomhet.
Høringsutkastet er et resultat av regjeringens ønske om å "modernisere" offentlige sektor, noe som i de fleste tilfeller betyr å privatisere og konkurranseutsette offentlige tjenester.
EL & IT Forbundet stiller da spørsmål om regjeringens liberaliseringspolitikk er overordnet tanken om en kontroll basert på best mulig sikkerhet for landets brukere av heiser.
Samfunnet har de siste årene vært vitne til mange tragiske dødsulykker i tillegg til flere alvorlige nestenulykker. Dette er ulykker som i stor grad kunne vært unngått dersom man tok sikkerheten på alvor, og kontrollerte objekter i stedet for papirer og systemer. Det har frem til i dag vært få ulykker på heis. Årsaken til dette er et faglig høyt nivå i bransjen, samt den rolle heiskontrollen har spilt.
EL & IT Forbundet er av den oppfatning at forslaget til endringer på en rekke punkter er selvmotsigende og meget svakt faglig fundert. Sikkerhet kan ikke legges ut på anbud!
EL & IT Forbundet krever derfor at departementets forslag om å privatisere heiskontrollen trekkes tilbake, og at dagens ordning med en uavhengig og ikke-profittbasert heiskontroll videreføres.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no