V åren er her, og det godt å kjenne at sevja strømmer på i rikelig monn. At det vil komme godt med hersker det ingen tvil om. Vi står foran en tid som vil bli både spennende og krevende. Dette sørger blårussen i AP-regjeringa for. De har med stor selvtillit lansert et "moderniseringsprogram" av offentlig sektor. Det er med bakgrunn i dette moderniseringsprosjektet at de foreslår å konkurranseutsette heiskontrollen.
I regjeringens program sies det at offentlig sektor vil være under stadig utvikling, der stein bygger på stein.
Realiteten er at man med de fleste privatiseringsprosjektene sine gjør stikk motsatt; man river i stedet ned stein for stein av det byggverket som generasjonene før oss har bygget.

Etter å ha gått igjennom høringsforslaget til Kommunal- og regionaldepartementet, står det klart at det verken er faglige eller økonomiske grunner til at heiskontrollen skal konkurranseutsettes.
I forordet til fornyelsesprogrammet står det: "Å fornye er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå viktigere mål". Konkurranse er dermed definert som et viktigere mål enn sikkerheten. Det er også verdt å merke seg at det heller ikke argumenteres for at sikkerheten skal bli bedre.
Saken er at den såkalte moderniseringa innebærer at man skrur tiden tilbake. Vi vil igjen komme i en situasjon der et stort antall heiser ikke vil bli kontrollert. Hvilke følger dette vil få for sikkerheten er ikke vanskelig å tenke seg.

Regelverket har i dag noen viktige mangler som skulle vært rettet opp i. Det stilles blant annet ikke krav til en uhildet sluttkontroll etter modernisering av gamle heiser. Dette har allikevel blitt gjennomført av de fleste bedriftene i bransjen, fordi alle med litt innsikt skjønner at det ved en ombygging er fort gjort å gjøre feil som kan få katastrofale følger. Det har altså vært en rotfestet forståelse i bransjen for at en uhildet tredjepart må inn å vurdere og godkjenne den jobben som har blitt utført.
Den økende konkurransen innenfor dette markedet har gjort at flere har fått øynene opp for at det er penger å spare / tjene på å sløyfe denne kontrollen. Dessverre har vi nå registrert at man også innenfor den såkalte seriøse delen av bransjen har droppet denne eksterne sluttkontrollen etter ombygging. Dette er et klart eksempel på at så snart det handler om penger og fortjeneste, er man villig til å ta snarveier og la sikkerheten bli salderingspost.

Vi har sett alt for mange bevis for skrivebordsteoretikernes tro på at en kontroll med papirer og systemer i stedet for en objektskontroll, har ført til unødvendige ulykker. Hvor mange flere ulykker må vi ha før myndighetene får øynene opp og stopper galskapen?
På andre områder, som for eksempel oljeindustrien, kan det dokumenteres at system- og egenkontroll ikke holder mål og har ført til et økende antall ulykker og nestenulykker. Skal det da være nødvendig å måtte gjøre de samme tabbene på alle andre områder før man tar til fornuft?
Enkelte områder er ikke egnet for konkurranse, sikkerhetskontroll er en av dem. Man kan ikke legge sikkerheten ut på anbud og la markedet bestemme sikkerhetsnivået. Man legger da opp til et spill med mangelfulle regler uten dommer, hvor den som er råest står igjen som vinner og samfunnet er taperen.

Som en ansvarlig fagforening kan vi ikke sitte med hendene i fanget og stilletiende godta det forslaget som departementet her har fremlagt. Vi står altså ovenfor en nødvendig kamp for å ivareta sikkerheten for både brukerne av landets heiser, og for folk som har sitt daglige virke i heissjakta.
Den politiske streiken vi gjennomførte 2. mai må sees på som en oppvarming. Vi må belage oss på at vi må foreta en del gymnastiske øvelser. Slik det ser ut i dag er det heller tvilsomt om vi klarer oss med noen lette knebøy.

Heismontøren nr. 2- 2001, Robert Ellingsen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no