Nordamerikansk
heisforbund 100 år
Allerede i 1894 ble den første lokale fagforeningen stiftet i New
York under navnet Elevator Constructors and Millwrights of New York City.
Tre år senere, i 1897, ble Chicago Elevator Protective Association of
Chicago grunnlagt. Deretter kom flere faglige foreninger i St. Louis,
Boston, Philadelphia og Pittsburgh i årene 1899 - 1901.
I Pittsburgh møttes en varm sommerdag, den 15. juli 1901, elleve representanter
fra disse lokale heismontørforeninger i USA. De 11 representantene arbeidet
hardt hele natten og kunne morgenen den 16. juli presentere et forslag
til vedtekter som umiddelbart ble antatt. Valg fant sted og den nye organisasjonen,
National Union of Elevator Constructors, var født. De søkte og fikk umiddelbart
medlemskap i the National Building Trades Council (byggfagforeningen)
of the American Federation of Labor (AFL).
Canada slutter seg til
En av den unge organisasjonens første solidariske handlinger var å yte
økonomisk støtte til en streik blant heismontører i Ottawa, Canada. Begge
parter innså snart fordelene ved en sammenslutning og ved den tredje årlige
kongressen i 1903 ble de kanadiske heismontørene tilsluttet NUEC. De to
land skapte sammen the International Union of Elevator Constructors, IUEC,
som den dag i dag er navnet på det nordamerikanske heismontørforbundet.
76 avdelinger
I dag er det sammenlagt 76 avdelninger (s.k. Locals) som organiserer de
25 756 medlemmene samt 300 fabrikkarbeidere på produksjonssiden i heisindustrien.
De største avdelingene - etter medlemstall - er naturligvis New York,
NY (2 418 st), Los Angeles, CA (1 774) samt Chicago, IL (1 637). De minste
Poughkeepsie, NY (48), Quebec, Canada (54) samt Rochester, NY (70).
Høy organisasjonsgrad
Det har ikke vært risikofritt å være aktivt fagforeningsmedlem i USA/Canada.
Gjennom harde kamper i et fagforeningsfiendtlig miljø har IUEC tross alt
kunnet organisere over 91 % av heismontørene, en bemerkelsesverdig høy
organisasjonsprosent i Nordamerika. Så har de også oppnådd viktige faglige
framskritt og yrkesgruppen er i dag den best betalte innen byggfag. Som
i Norge kan det være et resultat av et relativt selvstendig, velorganisert
yrkesforbunds styrke der samhold og høy organisasjonsgrad gir tyngde til
de faglige krav.
Timelønn
Dagens høyeste timelønn blant de organiserte heismontørene ligger på US$
49,355 og den laveste på US$ 28,98. Tilsvarende i Canada er US$ 36,41
og US$ 29,60. De avtalte timelønnsatsene gjelder for alle bedrifter i
avdelingens (Local) område. Alle heismontører har lik lønn uansett hvilken
bedrift man arbeider for. Dette betyr at bedriften kostnadsmessig kun
kan konkurrere med hverandre gjennom bedre planlegging, bedre materiell,
bedre organisasjon. Lønningene kan ikke forandres og brukes som konkurransemiddel.
Fullgod forsikringsdekning
IUEC har ikke bare forhandlet fram gode lønninger. I et land, der et allment
sykeforsikringssystem fortsatt mangler - eller viktige deler av det vi
anser tilhører velferden, er den enkeltes forsikring avgjørende. Heismontørene
har heldekkende slike samt et meget generøst pensjonssystem helt siden
1962. Man kan allerede ved 55 år gå over i pensjon med fattige 9 % reduksjon
i månedspensjon eller ved 58 med hel pensjon. Pensjonsnivået bestemmes
av antall yrkesaktive år i bransjen. Pensjonsalderen er ellers 62 år.
Ei heller påvirkes pensjonens størrelse om man samtidig får andre sosiale
bidrag.
Ferie og ansettelse
Etter ett år som "mechanic" (montør) har medlemmet rett til tre ukers
ferie og etter fem år fire uker. Arbeidsuken er 40 timer. For å få arbeid
som mechanic må man ha fullført utdanning til heismontør. Utdanningen
følger en fastsatt kursplan utarbeidet av NEIEP (National Elevator Educational
Program). Har man ikke godkjent udanning ansettes man som hjelper med
lavere lønn og begrensede arbeidsoppgaver. Det tar omtrent 4,5 år å gjennomføre
utdannelsen. Når bedriftene behøver nyansettelser er det fagforeningen
som peker ut montør og godkjenner ansettelsen - slik fastholder man også
at kun faglærte montører får jobben.
Organisasjonen
IUEC ledes av en general president (tilsvarende forbundsleder). Dagens
leder heter Dana Brigham. Ved sin side har han en Assistent to the General
President, som kan betraktes som kronprinsen i organisasjonen. Kassereren
har en meget viktig stilling og går inn i ledergruppen sammen med åtte
vice presidents, fra nå av valgt på kongressen (the National Convention)
som rangeres etter antall avgitte stemmer. Minst en av vice presidentene
skal være canadier. The General President ansetter sju Regional Presidents
med ansvar for en større region med flere Locals. På lokalt nivå velger
medlemmene (eller oppnevnes av forbundsledelsen) såkalte business managers
- (local union officers) - vi har ingen tilsvarende funksjonærer i vårt
land, men deres jobb er en slags miks av lederrolle, forretningsfører
og sekretærfunksjon - de tar seg ganske enkelt av avdelingens drift (i
noen tilfeller jobber de også noe kveldstid med undervisning av heislærlinger).
Er medlemstallet over fire hundre kan ytterligere såkalte business agents
ansettes. I en del tilfeller har de veldige geografiske områder å dekke
og de befinner sig ofte på reise.
Man har også en Labor Committe som består av seks medlemmer. Den tilsvarer
vårt forhandlingsutvalg som hvert femte år forhandler fram de lønninger
som skal gjelde de kommende fem år.
Aktiv sysselsettingspolitikk
Fagforeningen engasjerer seg aktivt for å bevare og fremme arbeidsmengden
for heismontørene. Det særskilte organ Elevator Industry Work Preservation
Fund (EIWPF) er opprettet for dette formål. De senere år har man innført
et bidragsystem for de foretak som følger heisoverenskomsten. Når de tegner
en servicekontrakt med en kunde, som tidligere har hatt servicekontrakt
med et firma som ikke følger overenskomsten - og ofte har uorganisert
arbeidskraft, utløses et bidrag fra fondet. Bidraget ytes til bedriften
- som dermed kan legge det inn i sin kalkyle, og vinne kontrakten på pris.
Dette såkalte Industry Advancement Program (IAP) har vist seg å være sysselsettningfremmende
i de områder hvor det har blitt prøvd. Uorganiserte foretak har tapt terreng
og de foretak som følger overenskomsten har kunnet gjenerobre og vinne
nye markedsandeler til fordel for IUECs medlemmer. Bidraget løper over
seks måneder og har faste summer per heis/ rulletrappsenhet. En annerledes
og selv for nordamerikanske forhold unik situasjon der fagforeningen altså
økonomisk støtter foretaket.
Noen amerikanske stemmer om IUEC-kongressen
Charlie
Val, 47 år, forretningsfører avdelning 19, Seattle. Heismontør siden 1973.
Medlem i avdelningsstyret, har også vært avdelingsleder. Avdelingens område
består av statene Alaska, Washington, Idaho, Montana, 1/3 av Wyoming og
nordøstre Oregon, et område på til sammen 2.219.620 kvadratkilometer (altså
nesten 7 ganger større enn Norge). De 667 medlemmer av IUEC som bor der
betjenes av 2 ansatte. - Det mest betydningsfulle på denne kongressen
var at vi lyktes i å holde sammen. Vanligvis oppstår det visse konflikter.
Vi holder fortsatt på med å reparere skader fra forrige kongress. De saker
vi fra bygda reiser skiller seg fra de store byenes. Presidenten jobba
virkelig hardt for å holde oss sammen. Han viser vilje til å lytte slik
at flere og ulike synspunkter får komme fram. Det viktigste spørsmål i
år var forbedringene av vilkår for helse- og sykeforsikringene i vår avtale.
Jeg er selv sekretær i vår helse- og pensjonskomite. Våre lønner varierer
fra $ 34,65 i Alaska til 31,78 i Washington og 24,64 i Montana.
Bernie
Cassity, 55 år, heismontør på Thyssen, nymontasje, sekretær på medlemsmøter
i distriktet. Jobba i faget siden 1985. Avdeling 12, Kansas, med 320 medlemmer
- inklusiv 120 hjelpere. Avdelingen dekker Kansas og halve Missouri, omtrent
på størrelse med Norge. - Kongressen er en stor sak for vårt medlemskap.
Det styrker samholdet og kameratskapet. Årets viktigste sak handlet om
voteringsrett til ny overenskomst. For medlemmene i vår avdeling er spørsmålet
om kraftige lønnsøkninger viktig. Vi har sakket akterut i forhold til
flere andre byggfag i vårt område, som tjener opptil flere dollar mer
i timen.
Heismontøren
nr. 4- 2001
|