CE - merke betyr nødvendigvis ikke kvalitet

Dette er et problem fordi folk flest oppfatter CE merket på lik linje med for eksempel kvalitetsmerket NEMKO og fordi produsenter er "flinke" til å fremheve at deres produkt er CE merket - underforstått kvalitet.

Det bør være et tankekors for myndighetene at det er produsenter av enkle produkter som er de som tydelig har størst "problemer" med å kvalitetssikre produktene sine. Og det er enda mer betenkelig at det tydelig er så vanskelig for myndighetene å fjerne all den "dritten" som selges på markedet - merket CE.
Men når hensynet til et fritt marked er det overordnede - uansett hvor mye pent det måtte stå om helse, miljø og sikkerhet i EU direktivene - er dette en logisk konsekvens. Og det markedsorienterte Konkurransetilsynet har tydelig større "makt og gjennomslag" enn det de faglige kontrollinstanser synes å ha.

Ansvar, kontroll og tilsynsmyndigheter
De aller fleste offentlige kontroller og tilsyn er i dag enten avskaffet, eller sterkt redusert. I stedet er det produsenten / leverandøren som skal stå for kontrollen og garantere for kvaliteten av produkt og utført arbeid - og det er eier av produktet / installasjon som er ansvarlig for at arbeid og kontroll blir utført faglig forsvarlig. At dette kan vise seg vanskelig viser et eksempel fra Bergen hvor et bilverksted går ut med tilbud på EU kontroll til 100 kroner! En behøver ikke å være geni for å forstå at en forsvarlig EU kontroll ikke kan utføres for den prisen, og da er spørsmålet om bileier skal forstå dette, og er han ansvarlig for at arbeidet er utført etter regelverket? Eller må en forbruker som kjøper en dobbelstikkontakt for 10 kroner, som er direkte farlig, forstå dette når det er CE merket og at PE som tilsynsmyndighet har nektet å gjøre tiltak for å fjerne "dritten" fra hyllene bare fordi "dritten" er typegodkjent?

Faglige kriterier og uavhengighet
Når de politiske myndigheter ukritisk godtar EU-liberaliseringen av regelverket, blir det viktigere enn noensinne at noe stiller krav til at det finnes offentlige, uavhengige og faglig dyktige kontroll- og tilsynsmyndigheter, som ikke lar seg presse verken av produsenter eller markedsliberalistene i Konkurransetilsynet. Og ikke minst at det er åpenhet omkring godkjennelse av de bedrifter som blir akkreditert som tekniske Kontrollorganer (TKO), noe det slett ikke er i dag.
Det må være et krav at når et TKO blir akkreditert, skal vi som forbrukere være sikret at sikkerheten er tatt vare på ut i fra faglige kriterier, og vi skal være sikre på at de selv er uavhengig av penger fra produsentene som de tar oppdrag fra.
Det må også være offentlig tilgjengelig hvilke normer som er lagt for å akkreditere et foretak, og hvilke faglige kriterier som er krevd.
For å bli praktiserende lege må en avlegge en eksamen, men å bli et overvåkingsorgan på vår sikkerhet kan det gjøres ut i fra en hemmelig revisjon….. Hvorfor?
Bør ikke det være et minimumskrav til et teknisk kontrollorgan for heiser at de har bestått prøve som heisinstallatør og at kontrollørene har faglige kvalifikasjoner som heiskontrollør….. Jeg bare spør?

Tor Sundby, medlem av Kontrollrådet for Heis.

Heismontøren nr. 1- 2002

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no