Robert EllingsenNye kapitler blir stadig skrevet på Melbye Heisservice. Dog er innholdet stort sett det samme, og historien burde i anstendighetens navn vært avsluttet for lenge siden. Trakasseringen av Jan Hottran fortsetter i samme spor og med uforminsket styrke. Det synes klart at bedriften har et sterkt og målbevisst ønske om å få fjernet den tidligere klubbformannen.
Ved en nærmere gjennomgang av bedriftens personalpolitiske historie, trer det frem trekk som tyder på at bedriften til enhver tid har behov for å ha en syndebukk. Samtaler med bla. tidligere ansatte og deres erfaring med Melbye Heisservice bekrefter et slikt inntrykk. Hvordan den negative særbehandlingen av den enkelte har startet er nok varierende, og vel verdt et studie. Et interessant og sentralt spørsmål vil være hvorfor ledelsen ved bedriften hele tiden er avhengig å ha en syndebukk og er nødt til å stå i et motsetningsforhold til sine ansatte.
Det anbefales sterkt at bedriftsledelsen tar en grundig titt i Arbeidsmiljøloven med hovedvekt på §§ 1, 12 og 14. Mye taler for at innholdet kan fremstå som ubegripelig, men det er en trøst at det finnes rikelig med faglig ekspertise som mer enn gjerne er villig til dele sin kunnskap og gjøre teksten forståelig.

I Jan sitt tilfelle startet det hele etter at han som klubbformann satte fokus på grunnleggende brudd på Heisoverenskomsten. Dette falt tydeligvis ikke i god jord hos ledelsen ved bedriften. Når Melbye Heisservice' frie tolkning av lønnsbestemmelsen i Heisoverenskomsten kom for en dag, resulterte dette i at partene ved tariffoppgjøret i 1998 fikk strammet inn § 3 som bla. omhandler personlige tillegg . Jan sitt engasjement som klubbformann innebar altså at hjelperne ble lønnet etter overenskomsten, og dermed gikk radikalt opp i lønn.
Kampen for faget og at kun faglærte heismontører skal jobbe selvstendig med heis, har stått sentralt i HMF's historie. Når Jan som klubbformann holder denne politikken i hevd, og setter Melbye Heisservice' systematiske bruk av ufaglærte til selvstendig heisarbeid på dagsorden, var det tydelig at heller ikke dette ble møtt med jubel og glede fra bedriftsledelsen. Bedriften Melbye la med sin adferd grunnen for at HMF i 1999 klarte å bli enige med HLF / TELFO om en særavtale vedrørende selvstendig arbeid på heis. Denne avtalen ble senere forsterket ved tariffoppgjøret i 2000.

Melbye Heisservice har hele tiden prøvd så godt de har kunnet å trakassere og undergrave Jan sin stilling i bedriften. Daglig leder innså, etter eget utsagn, at så lenge Jan satt som tillitsvalgt, ville de få problemer med å få han fjernet. Høsten 1999 så de seg nødt til å trekke tilbake en urettmessig advarsel, samt beklage trakasseringen av klubblederen. Taktikken ble derfor å vente til det ble et skifte i klubbledelsen, for så å sette i gang "apparatet" igjen.
Jan har i det siste halvannet året igjen vært utsatt for en omfattende negativ særbehandling som vanskelig kan oppfattes som annet enn trakassering. Etter å ha fått et tilbud fra daglig leder om å slutte frivillig i bytte mot et par måneders lønn, ble han etter å ha avslått, i fjor høst ilagt en advarsel som til de grader er uriktig og usaklig. Bedriftsledelsen synes å ha en særdeles velutviklet evne til bevisst å forvrenge fakta og å få hvitt til å fremstå som svart. Det hører med til saken at innholdet i den siste advarselen er gjennomgått og tilbakevist i sin helhet av en samlet klubb.

Som tidligere nevnt har det blitt avdekket at Jan Hottran ikke er den første og eneste ved Melbye Heisservice som har blitt trakassert og dårlig behandlet. Flere har vært nødt til å slutte. Mange av de ansatte på bedriften har spurt seg selv om hvem som blir den neste syndebukken dersom bedriften nok en gang lykkes i å trakassere ut kollega.

Dersom det noen gang har vært tvil, må det presiseres at HMF aldri vil tolerere at et av dens medlemmer blir trakassert, og foreninga vurderer selvsagt flere mulige løsninger for å få slutt på den uakseptable situasjonen.
Melbye Heisservice har med sin adferd sørget for at tidligere tariffoppgjør har blitt vanskeliggjort, og bransjen har vært nær ved å bli kastet ut i konflikt. Trakasseringen av Jan kan meget vel utløse en storkonflikt i forkant av et nært forestående og krevende tariffoppgjør. Sanda er i ferd med å renne ut av timeglasset og tida får vise om ledelsen ved Melbye Heisservice tar til fornuft i sin behandling av ansatte organisert i HMF.

Heismontøren nr. 1- 2002, Robert Ellingsen


Hjem Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no