|
Nye
kapitler blir stadig skrevet på Melbye Heisservice. Dog er innholdet stort
sett det samme, og historien burde i anstendighetens navn vært avsluttet
for lenge siden. Trakasseringen av Jan Hottran fortsetter i samme spor
og med uforminsket styrke. Det synes klart at bedriften har et sterkt
og målbevisst ønske om å få fjernet den tidligere klubbformannen.
Ved en nærmere gjennomgang av bedriftens personalpolitiske historie, trer
det frem trekk som tyder på at bedriften til enhver tid har behov for
å ha en syndebukk. Samtaler med bla. tidligere ansatte og deres erfaring
med Melbye Heisservice bekrefter et slikt inntrykk. Hvordan den negative
særbehandlingen av den enkelte har startet er nok varierende, og vel verdt
et studie. Et interessant og sentralt spørsmål vil være hvorfor ledelsen
ved bedriften hele tiden er avhengig å ha en syndebukk og er nødt til
å stå i et motsetningsforhold til sine ansatte.
Det anbefales sterkt at bedriftsledelsen tar en grundig titt i Arbeidsmiljøloven
med hovedvekt på §§ 1, 12 og 14. Mye taler for at innholdet kan fremstå
som ubegripelig, men det er en trøst at det finnes rikelig med faglig
ekspertise som mer enn gjerne er villig til dele sin kunnskap og gjøre
teksten forståelig.
I Jan sitt tilfelle startet det
hele etter at han som klubbformann satte fokus på grunnleggende brudd
på Heisoverenskomsten. Dette falt tydeligvis ikke i god jord hos ledelsen
ved bedriften. Når Melbye Heisservice' frie tolkning av lønnsbestemmelsen
i Heisoverenskomsten kom for en dag, resulterte dette i at partene ved
tariffoppgjøret i 1998 fikk strammet inn § 3 som bla. omhandler personlige
tillegg . Jan sitt engasjement som klubbformann innebar altså at hjelperne
ble lønnet etter overenskomsten, og dermed gikk radikalt opp i lønn.
Kampen for faget og at kun faglærte heismontører skal jobbe selvstendig
med heis, har stått sentralt i HMF's historie. Når Jan som klubbformann
holder denne politikken i hevd, og setter Melbye Heisservice' systematiske
bruk av ufaglærte til selvstendig heisarbeid på dagsorden, var det tydelig
at heller ikke dette ble møtt med jubel og glede fra bedriftsledelsen.
Bedriften Melbye la med sin adferd grunnen for at HMF i 1999 klarte å
bli enige med HLF / TELFO om en særavtale vedrørende selvstendig arbeid
på heis. Denne avtalen ble senere forsterket ved tariffoppgjøret i 2000.
Melbye Heisservice har hele tiden
prøvd så godt de har kunnet å trakassere og undergrave Jan sin stilling
i bedriften. Daglig leder innså, etter eget utsagn, at så lenge Jan satt
som tillitsvalgt, ville de få problemer med å få han fjernet. Høsten 1999
så de seg nødt til å trekke tilbake en urettmessig advarsel, samt beklage
trakasseringen av klubblederen. Taktikken ble derfor å vente til det ble
et skifte i klubbledelsen, for så å sette i gang "apparatet" igjen.
Jan har i det siste halvannet året igjen vært utsatt for en omfattende
negativ særbehandling som vanskelig kan oppfattes som annet enn trakassering.
Etter å ha fått et tilbud fra daglig leder om å slutte frivillig i bytte
mot et par måneders lønn, ble han etter å ha avslått, i fjor høst ilagt
en advarsel som til de grader er uriktig og usaklig. Bedriftsledelsen
synes å ha en særdeles velutviklet evne til bevisst å forvrenge fakta
og å få hvitt til å fremstå som svart. Det hører med til saken at innholdet
i den siste advarselen er gjennomgått og tilbakevist i sin helhet av en
samlet klubb.
Som tidligere nevnt har det blitt
avdekket at Jan Hottran ikke er den første og eneste ved Melbye Heisservice
som har blitt trakassert og dårlig behandlet. Flere har vært nødt til
å slutte. Mange av de ansatte på bedriften har spurt seg selv om hvem
som blir den neste syndebukken dersom bedriften nok en gang lykkes i å
trakassere ut kollega.
Dersom det noen gang har vært
tvil, må det presiseres at HMF aldri vil tolerere at et av dens medlemmer
blir trakassert, og foreninga vurderer selvsagt flere mulige løsninger
for å få slutt på den uakseptable situasjonen.
Melbye Heisservice har med sin adferd sørget for at tidligere tariffoppgjør
har blitt vanskeliggjort, og bransjen har vært nær ved å bli kastet ut
i konflikt. Trakasseringen av Jan kan meget vel utløse en storkonflikt
i forkant av et nært forestående og krevende tariffoppgjør. Sanda er i
ferd med å renne ut av timeglasset og tida får vise om ledelsen ved Melbye
Heisservice tar til fornuft i sin behandling av ansatte organisert i HMF.
Heismontøren
nr. 1- 2002, Robert
Ellingsen
|