Frps politikk for arbeidslivet: 80 år tilbake

Kommentar av: Stig H. Christensen, LO Media

Hvis Frps politikk får råde, blir de kollektive avtalene borte. Hele det sentrale avtaleverket som beskytter arbeidstakerne mot lavere lønn og større press blir en saga blott. Frp er flinke til å snakke enkelt og tydelig. Nå må også vi andre tydeliggjøre Frps budskap.

Frp ønsker etter landsmøtet nylig å stå fram som et arbeiderparti. De frir til alle grupper samtidig, bruker TV-mediet for alt det er verdt, hopper fra standpunkt til standpunkt og framstår som en moderne politisk landhandel. Her er litt for enhver smak.

Rasering av 100års arbeid
Når det nå går mot valg må det være en særlig oppgave for fagbevegelsen å tydeliggjøre hva Frps politikk innebærer for kollektive avtaler og arbeidstakerrettigheter. I Frps prinsipp- og handlingsprogram fra 2001 - 2005 går det fram at partiet er imot at "monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne". Satt ut i livet vil denne politikken få vidtgående konsekvenser, ikke bare for fagorganisasjonene, men for alle arbeidstakere i dette landet. Over 100 års oppbygging av lover og avtaler for å beskytte de som har størst behov for det vil bli revet bort, hvis vi skal ta Frp på ordet. Og det må vi nesten gjøre. Arbeidsfolks styrke er jo nettopp basert på at man har gått sammen, ikke bare på den enkelte bedrift, men også på tvers arbeidsplasser, i forbund og i en samlende organisasjon. Frp vil at dette skal rives ned. Alt skal foregå i den enkelte bedrift, eller gjerne på individuell basis. Konsekvensen blir at de som vil opprette tariffavtale må gjøre det alene, på bedriften. Men hva om bedriften ikke vil opprette noen avtale, som vi har sett utallige eksempler på. Hadde vært opp til Frp ville det da ikke vært mye støtte å hente. De vil ikke ha noen sterk "monopollignende" fagbevegelse. De vil nemlig at enkeltmedlemmer som representerer et lite mindretall skal kunne reservere seg mot en streik som forbundet eller hele LO står for. Hør bare hva programmet sier: "Hvis det gjennomføres en landsomfattende streik ved et lønnsoppgjør, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltakelse,…". Hva annet er dette enn at ethvert mindretall skal kunne sabotere den felles kampkraft. Frp legger opp til at et mindretall skal kunne opptre som streikebrytere og dermed undergrave hele lønnskampen. Ideen er jo nettopp å kunne stå samlet om felles krav, og da må flertallet bestemme.

Svakeste rammes
Men dette er ikke nok. Alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet skal oppheves, ifølge partiet, "med mindre de er nødvendige av medisinske, sikkerhetsmessige eller grunnleggende sosiale årsaker". Med Frps snevre definisjoner av sistnevnte, vil det her bli fritt fram for en gigantisk rasering av lovverket. Igjen er det de svakest stilte som vil bli rammet. Nylig vedtok det borgerlige flertallet på Stortinget å utvide mulighetene for overtid. Frp vil gå mye lenger, nemlig å fjerne alle offentlige bestemmelser om dette. De opererer som om styrkeforholdet mellom en enkelt arbeidstaker og arbeidsgiveren er likeverdig, mens all erfaring viser at arbeiderne må stå samlet for å få igjennom sitt. Med sin politikk legger partiet til rette for at en arbeidsgiver skal kunne kreve all den overtid han har behov for til enhver tid. I sum betyr denne politikken en gigantisk skvising av de ansattes rettigheter, og forskjellene i samfunnet ville blitt langt større. Sånn sett vil Frp skru tida 80 år tilbake.

Heismontøren nr. 2- 2003

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no