Hydraulikkolje

Av Per Kristian Granseth

Som de fleste har fått med seg så har mye dreid seg om skadevirkninger av hyderaulolje den siste tiden. Vi har vært bekymra for effektene av påvirkning fra hydraulikkolje. Man har blitt kvalm, fått vond i hodet, fått utslett av å jobbe med hydrauliske heiser.

Rundt 1990 ble det lagd en undersøkelse om løsemidler i heisfaget. I denne undersøkelsen så man også på hydraulikkolje. Det ble tatt luftprøver i hydrauliske maskinrom. Resultatet av undersøkelsen ga ikke noe målbart resultat som viste at det skulle være farlig å jobbe i oljetåka. Til tross for dette så får folk fortsatt vondt i hodet og syntes det er ubehagelig å jobbe i oljetåka.

Mye tilsetningsstoffer
Det man så etter den gangen var først og fremst løsemiddeleffekter fra hydraulikkolje. I dag ser man også på andre sider ved hydraulikkolje. Leser du produktdatabladet for forskjellige hydraulikkoljer får du ingen grunn til å bekymre deg. På Kone bruker vi i dag Shell Omala Oil. I produktdatabladet står det under helsefare: "Ingen spesiell fare ved normal bruk." Men hva det står lite om, er tilleggstoffene som er tilsatt hydraulikkolje. Det tilsettes stoffer for å hindre at den blir tyktflytende hvis olja blir kald det tilsettes stoffer som skal hindre at olja blir tyntflytende når den blir varm. Det er stoffer som hindrer at den oksiderer det er stoffer som hindrer rust og det er stoffer som skal hindre mekanisk slitasje. Og alt detta piskes, varmes opp og avkjøles igjen og igjen - til slutt kommer du og puster inn herligheten.

Hemlighetsstemplet
Tatt i betraktning at det bare i USA selges over 200 mil gallons (1 gallon er ca 3,8 l) med hydraulikkolje pr år, er det tydelig vis fint lite publisert om helseeffekter som kan komme av hydraulikkolje.
I USA har det riktignok blitt lagd noen undersøkelser om hydraulikkolje. Men disse har blitt hemmeligstempla pga terrorfare. Tross terrorfare så foregår det arbeid med helsemessige konsekvenser for de som er utsatt for hydraulikkolje. Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami) har lagd en rapport som heter vurdering av helseefekkter ved eksponering for hydrauloljer/-væsker og turbinoljer. Denne rapporten har fire konklusjoner:
* Det er behov for bedre karakterisering av tilsetningsstoffene til hydraulikkolje.
* Det er behov for å kartlegge eksponeringsnivået for hydraulikkolje.
* Oppfølging av arbeidstakere som er ramma.
* Avklare om hydraulikkolje kan være årsak til kronisk nevrologisk sykdom, men dette arbeidet vil ta tid.

På kort sikt så er det noen forebyggende tiltak som bør følges for å ta vare på helsa:
* Personlig hygiene. Sørg for å få vaska av deg oljerester etter at du har jobba med hydraulikkolje.
* Gå ikke med tilsølte klær eller ha olje filler i lomma. Det er lett å utvikle allergi ovenfor hydraulikkolje.
* Bruk vernehansker av viton eller nitrilummi. Det finnes tynne nitrilhansker som får plass inni kevlarhansker uten at det blir så tykt at det er umulig å jobbe med..
* Ved fare for sprut må det brukes øyevern .
* Sørg for god ventilasjon i maskinrom og unngå innånding av oljetåke.

Ta forhåndsregler
Ikke minst det siste punktet tror jeg er viktig. Sørg for at avtrekksviftene går konstant. Ikke gå direkte på en maskin der olja er god og varm. Vent til den har kjølt seg ned. Dette er mye plasterlapp formaninger, pass deg for alt som er farlig. Problemet her er at vi ikke vet hva som er farlig. Det finnes i dag for lite kunnskap om tilsetningsstoffene i hydraulikkolje. Et minimum vi må kreve er derfor at produsentene oppgir hva olja inneholder.
Og fram til vi får mer viten om hydraulikkolje så må folk være forsiktige og følge de råda som er gitt.

Heismontøren nr. 2- 2003

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no