Veiskille

Av Richard Dalberg

Tariffkonferanse i regi av EL&IT-forbundet Oslo/Akershus høres rimelig kjedelig ut og er vel i utgangspunktet noe man ikke har lyst til å være med på, men når man har tatt på seg tillitsverv så får man stå løpet ut. Så feil kan man ta, for denne konferansen ga meg inspirasjon til å skrive denne artikkelen, som handler om velferdsstaten og holdninger.

Jeg trodde ikke jeg kunne ta så skammelig feil ved å tro at konferansen skulle bli kjedelig. Jeg kom litt for sent første dagen og fikk så vidt sitteplass! Her var det møtt folk fra både Telenor Sentrale Enheter, Bravida, HMF, EDB, EMF, Telenor Internett og styret i EL&IT-forbundet Oslo/Akershus.

Velferden i fokus
Det skulle vise seg at dette ble en veldig interessant konferanse så det er på sin plass med litt skryt til studieutvalget i EL&IT-forbundet Oslo/Akershus som arrangerte konferansen, det ble en femmer på min terning. Jeg skal aldri igjen si noe dårlig om en konferanse……… på forhånd!
På denne konferansen ble det lagt mye vekt på "velferdsstaten" og da spesielt med tanke på pensjonsreformen. Som alle vet er pensjonskomiteens arbeid i ferd med å avsluttes og det som er skremmende er at de ser på hvordan de kan kutte ned utgiftene til pensjoner i fremtiden og ikke på hvordan man kan opprettholde eller forbedre dagens ordning ved å tilføre mer kapital. Det er ikke til å stikke under en stol at staten nedprioriterer velferden. Har de egentlig fortalt folk i gata konsekvensen av det de gjør? Har vi i gata egentlig peiling på hvor det bærer?

Nedbygging
Politikken de siste åra har vært å rasere arbeidstakeres rettigheter og å bygge ned velferdsgodene. Det jeg ikke skjønner er hvordan det er mulig å sitte lage nye lover og ordninger som er dårligere enn de gamle. Er det ikke sånn at man burde søke forbedringer på alle mulige områder. Det er klart at det koster mye med så mange velferdsgoder som vi har hatt i Norge (jeg skriver har hatt fordi de allerede har blitt dårligere), men det er vel bare snakk om å prioritere.
Det er helt sikker mulig for staten å forminske noen "sluker" i budsjettet, som enhver annen "stor" bedrift så er det alltid steder å spare inn. For det er vel det som er trenden - å spare inn - man kan faktisk spare seg til fant. Jeg vil nå heller si at hva er poenget med å spare inn når vi i Norge har mer enn nok å ta av. I politikken i dag prates det kun om hvordan man skal blidgjøre velgerne med å senke skatter og avgifter. Det er klart at man alltid ønsker å få det bedre og søke etter mer rikdom, men er det ikke snart på sin plass med en holdningsendring i hele samfunnet?

Hva er rikdom?
Det er mange måter å måle rikdom på og for en god del år tilbake så ble det foretatt en undersøkelse i et indianerreservat i USA. Undersøkelsen gikk ut på å finne ut hvem det var som var rikest i reservatet. - De "hvite" som styrte reservatet ga sitt svar og indianerne i reservatet ga et helt annet svar på hvem som var den rikeste. Personellet som utførte undersøkelsen ble naturlig nok nysgjerrige på hvorfor de fikk to forskjellige svar og fortalte indianerne at de hadde fått et annet svar av de som styrte reservatet. Indianerne uttalte da følgende om de "hvites" svar: "Han er ikke rik for han deler ikke med andre. Rikdom er ikke å eie, men rikdom er å dele". Kloke ord spør du meg (ugh! ugh!).
Norge skal jo være ett rikt land, men er vi virkelig så rike? Vi ser rundt oss at eldre fryser og sulter, det blir bare flere som lever under fattigdomsgrensa og velferdsgodene blir færre. Vi deler ikke med hverandre lenger - kan vi kalle det rikdom?

En liten kjapp tur tilbake til "gamle dager"
På slutten av 1800 -tallet så kom den første "velferdsloven". Stortinget vedtok 23. juli 1894 en lov om "forsikring mot arbeidsulykker i fabrikker". Dette var starten på det velferdssamfunnet som vi kjenner til. Gjennom mange år med fattigdom i Norge ville allikevel folk dele med de som var "dårligere stilt" enn dem selv. Det kan vi vel karakterisere som "gode holdninger".
Dessverre har det siden den gang og frem til i dag sneket seg inn en umoral hos oss alle som går utpå å få mest mulig i egen lomme (mye vil ha mer….), enten det er ved å utnytte velferdsgodene eller å snyte på skatten. Hver gang du snyter på skatten eller utnytter velferdsgodene uten å trenge dem er det faktisk en der ute som ikke får det som trengs for å kunne leve et verdig liv. Tenker du noen gang på det? Det kunne faktisk ha vært en god kamerat, en bror eller en søster - eller har du blitt så kynisk at du ikke bryr deg i hele tatt og bare tenker på deg selv og din lille verden?

Dele eller ikke dele
Vil vi ha det som i USA hvor alle må klare seg selv og individuelt forsikre seg mot/for alt mulig. Et land som ikke tenker på at de fattigste faktisk ikke har råd til å forsikre seg for å få den velferden som alle mennesker har rett til enten de er "sånn eller sånn". Forsikringen koster enten du tegner den individuelt eller om du betaler den kollektivt. Poenget er at den faktisk ikke koster noe mer om vi tegner den kollektivt for alle, eneste forskjellen er at de som ikke har råd til forsikringen også får tilgang til den. Er du så kynisk at du ikke vil at andre skal få det bedre, det koster deg jo ikke noe mer!!?
Nei, vi burde skamme oss alle sammen. Etter min mening er det på tide at vi går litt i oss selv og finner ut av hvordan vi vil være som mennesker, vi står nå foran et veiskille og må velge hvilken vei vi skal gå. Må man virkelig ha 36 tommers tv, eller holder det med 32 - mellomlegget kan du jo betale til fellesskapet istedenfor…..kan du ikke? Det er ingen tvil om at velferd koster og på en eller annen måte må vi alle ofre noe for at alle skal kunne leve et verdig liv. Det er ikke snakk om at du skal gi fra deg alt du eier eller tjener, du skal allikevel klare å unne deg mange goder. Det er tydeligvis en del penger i statskassa som kan øremerkes og hvis vi alle i tillegg kunne bidra med litt ekstra over skatteseddelen, som også ble øremerket til "velferdsstaten", så er vi godt i gang.

Tariffkonferansen valgte enstemmig hvilken vei den ville gå og kom med følgende tariffpolitiske uttalelse
-Fagbevegelsen står fortsatt foran store samfunnspolitiske utfordringer foran tariffoppgjøret i 2004. Dette synliggjøres i dag gjennom stadige angrep på opparbeidede og lovfestede rettigheter. Pensjonskomiteens innstilling om endringer i folketrygden. Arbeidslivslovutvalgets innstilling, med angrep på normalarbeidsdagen, videreføring av midlertidige ansettelser som system m.m. EØS-avtalen og utvidelsen av EU, med fri flyt av arbeidskraft som hovedideologi fører også til sosial dumping. Dette må møtes med politisk kamp fra fagbevegelsen. LO må nå stille følgende klare politiske krav til myndigheter og arbeidsgivere:
* Folketrygden må videreføres som system, på minimum dagens nivå.
* AFP - 62 år - skal ikke røres.
* Ingen angrep på normalarbeidsdagen.
* Nei til midlertidige ansettelser.
* Tiltak mot sosial dumping.
* Styrk de offentlige tilsynsordninger.
* Ingen oppsmuldring av fagutdannelsen.

Uten at disse forutsetninger kommer på plass gjennom forpliktede avtaler må vi trekke dette inn i tariffoppgjøret for 2004.
Tariffkonferansen til EL&IT-forbundet distrikt Oslo/Akershus vil ha ovenstående som utgangspunkt for sitt videre arbeid mot tariffoppgjøret 2004. Denne politiske kampen må reises i lokale klubber, fagforeninger, landstariffkonferanser, forbundet, lokale LO-avdelinger osv.

Hvilken vei vil du gå?
Jeg spør bare om du har et lite snev av moral igjen ett eller annet sted der langt inne i hjernebarken. Har du det så er det på tide å bruke den nå før det er for sent. Det er nå toget går, det er nå du står ved veiskillet og må ta et standpunkt om hvilken vei du skal gå. Det er enkelt bare still deg selv spørsmålet nedenfor så får du se hva slags menneske du er og veien din er valgt.
- Er du en person som hjelper naboen å bære ut søpla når han har brekt begge armene, eller bærer du bare ut din egen?

Heismontøren nr. 3- 2003

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no