Trondheimskonferansen

Av Roar Strand, Otis

1 av 4 hoveduttalelser fra Trondheimskonferansen: "Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter" i regi av LO i Trondheim 23. - 25. januar 2004. Konferansen samlet 328 tillitsvalgte fra hele landet.

Forsvar folketrygda - forsvar pensjonene.

Trondheimskonferansen 2004 godtar ikke:
- At regelen om at det er de beste 20 år som bestemmer pensjonen oppheves, til fordel for at alle år teller likt. Arbeidsledighet, deltid, permittering, utdanning, videreutdanning og omskolering, sykdom og attføring er blitt en del av hverdagen . Nå skal de dobbeltstraffes ved også å miste pensjon.
- At AFP-ordningen forsvinner og erstattes av en ordning der du mister 28% av pensjonen din, også etter 67 år dersom du er så sliten at du må gå av ved 62 år.
- At pensjonen skal settes ned dersom ditt årskull lever lengre enn forventet i dag. - At det på nytt er de vanlige lønnstakere som rammes, mens høyinntektsgruppene skjermes.
- At pensjonistene ikke skal få del i den velstandsøkning som lønnstagere har.
- At offentlig ansatte skal fratas sine lovfestede og avtalefestede rettigheter.
- At det ikke slås kategorisk fast at ansatte i privat sektor skal ha tjenestepensjonsordning og at denne skal være ytelsesbasert.

Nedbygging av velferdsstaten
Velferdsstatens økonomiske basis har blitt, og må fortsatt sikres med et visst skatte- og avgiftsnivå. Et skattesystem hvor en yter etter evne og får etter behov er en forutsetning for velferdsstaten.
Omleggingen av skattesystemene og den målbevisste reduksjon av statens inntekter som nå gjennomføres ved å redusere skattene, særlig for de høyest lønte, er et ledd i nedbyggingen av velferdsstaten. Pensjonskommisjonens forslag om kutt i pensjonene er nødvendig for å kunne senke skattenivået. I likhet med andre tiltak som de siste årene er gjennomført for å øke ulikheter og forverre kårene for vanlige lønnstakere, kalles også pensjonskommisjonens forslag "modernisering". Kommisjonens hovedargument for omleggingen er at antallet alderspensjonister øker i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen og at dette vil umuliggjøre nåværende ytelser. Dersom statens inntekter hadde fulgt den alminnelige økonomiske utviklingen ville dette sikret finansiering av nåværende pensjonsordninger også for framtida. Det er derfor en myte som blir spredd om at samfunnet i framtida ikke vil kunne sikre og trygge pensjonsordninger på nåværende nivå. Det er et spørsmål om veivalg i utformingen av samfunnet framover. Dersom utviklingen med skattelette og reduksjon av det offentliges inntekter, økningen av ulikhetene og høy arbeidsløshet fortsetter, vil et bærekraftig pensjonssystem ikke kunne opprettholdes. Det er sterke krefter i sving for å svekke folketrygden og derved øke det private kapitalmarkedets andeler i pensjonsordningene.

Store forskjeller
Allerede i dag har vi store klasse- og kjønnsforskjeller i Norge. Forslaget om fleksibel pensjonsalder hvor du taper på å gå av tidlig og forslaget om en klarere sammenheng mellom arbeidsinntekt, premieinnbetaling og pensjon vil føre til at lavtlønnede og kvinner taper i forhold til dagens system. Det samme gjelder forslaget om at for å få mer enn minstepensjon må du tjene nærmere 200.000 og ha minst 40 års opptjening. Trygdeetatens tall fra 2001 viser at 450.000 kvinner har en inntekt på under 200.000 kroner. Pensjonskommisjonen forutsetter at kvinners yrkesdeltagelse vil øke, men et mer brutalt arbeidsliv vil bidra til å støte ut arbeidstakere og å holde deltidsprosenten blant kvinner oppe. Hovedprinsippet om at folketrygden skal bidra til utjevning og omfordeling forlates i pensjonskommisjonens forslag. Dette er det mest alvorlige anslaget vi har hatt mot velferdsstaten og velferdsordningene.

Må avvises
Hele pensjonskommisjonens innstilling må avvises. Vi vil beholde dagens folketrygd, med forbedringer. Alternativt må en samlet fagbevegelse og partiene på venstresiden i norsk politikk arbeide framover for at spørsmålet om pensjonene ikke blir avgjort av det nåværende stortingsflertallet, men blir et hovedtema i valgkampen i 2005 slik at velgerne kan ta standpunkt til spørsmålet. Vi varsler allerede nå at det er en forutsetning for støtte fra fagbevegelsen, at partiene forsvarer hovedtrekkene i dagens pensjonsordning. Vi ber en samlet fagbevegelse ta i bruk de nødvendige kampmidler for å forsvare folketrygden, blant annet ved å lage en plan for- og mobilisere til politisk streik.

Dramatisk nedgang
Velferdstatens økonomiske er basert på en viss skatte- og inntektsnivå. Dette er påstanden for at vi må godta en reduksjon av pensjonen vår, sier pensjonskomiteen.
Jeg mener at det ikke er sant, men at dette er en måte å prøve rasere velferdsstaten på. Dette skal jeg prøve å vise med noen tall.
Pensjonen vil minske dramatisk for personer som tjener mindre en 250 tusen i snitt på 43 år.
Det vil si at minimum 60% kvinner og 30% menn vil få i mellom 109 tusen til 150 tusen pr år. Som dere ser er beregningsårene øket fra 40 til 43 år, dette for åt vi må stå lengre i arbeidet vårt. Vi må også tjene 10,5 mill kroner i vårt yrkesaktive liv for å komme ut noen lunde ut som i dag. Det foreslåes en reduksjon på 0,5% pr måned du går av før 67 år.
Dette er en forferdelig brutalisering av arbeidslivet som vi må kjempe i mot for at det ikke skal bli større forskjeller på fattig og rik.

Heismontøren nr. 1- 2004

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no