Arbeidsdagen på Oslo Galleri
Av Per Kristian Granseth
Heismontøryrket er et svært variert yrke hvor vi må forholde oss til en mengde forskjellige lover og forskrifter. Hva som er risikofaktorene varierer fra sted til sted.
Jan rengjør på Oslo Galleri...... ikke like moro med sprøytespisser!
Jan Leirvåg har Oslo Galleri på ruta si. Det er ingen montører på Kone
som misunner han de heisene. Oslo Galleri ble bygd som nok et handlesenter
på åttitallet. Det var på den tiden at hvis man hadde en pen dress, så
kasta bankene penger etter deg til alle salgs prosjekter. Det var meninga
at Oslo Galleri skulle bli en handlegate med bussterminal under, kontorer
over og parkeringshus i kjelleren. Handlegata er det lite igjen av, noen
kiosker og billig øl er det du får der nå. Bussterminalen, kontorene og
parkeringshuset lever fortsatt.
Sjaktbunn som sprøyterom
Oslo Galleri ligger midt i mellom Plata og Eika, to kjente steder i Oslo,
selv om det ikke er noen turistattraksjoner. Som de fleste kanskje har
fått med seg så er det der en stor del av de tunge narkomane holder til.
Plata er ikke spesielt langt fra Oslo Galleri og om vinteren spesielt
er det greit å trekke inn i parkeringshuset. Det er varmere, og så dårlig
besøkt Galleriet er, ganske så usjenert også. Derfor har galleriet blitt
brukt som et stort sprøyte rom. Tidligere kunne en presse opp innerdørene
på heisen slik at den stoppet litt over nederste etasje. Der kunne man
uforstyrret sette seg en sprøyte, lukke igjen innerdørene, starte heisen,
kjøre til en etasje og spasere ut i verden.
Problemet for Jan er at brukte sprøyter og sprøytespisser blir liggende
igjen i sjaktbunn. Forholdene har blitt noe bedre etter at innerdørene
har blitt sperret slik at de ikke kan åpnes mellom etasjene. Men etter
at innerdørene ble sperret så har noen narkomane skaffa seg heisnøkler
slik at de kan åpne heisdørene, og på den måten få litt fred og ro i sjaktbunn.
Stukket av sprøyte
Hvis en foretar en risikovurdering av servicejobben på Oslo Galleri så
er det et par ting som skiller seg fra en vanlig servicejobb. Det er mye
søppel som kan påføre deg alvorlige sykdommer, til og med dødelige sykdommer,
så som AIDS. Ikke det at det er stor sjanse for å bli HIV smittet, men
muligheten er der, og det er en sjanse for å få hepatitt.
Smøreren som har anlegget ble stukket av en sprøyte uten at det har medført
noe, men bare belastningen ved å gå et halvt år før man får svar på om
man er HIV smittet, er ikke noen god opplevelse. Og så er det det at mange
av de narkomane på Galleriet har dårlig psykisk helse. Du vet ikke hvem
som har psykoser og som kan handle helt urasjonelt. En som har stemmer
inne i hodet sitt, gjør det stemmene forteller han. Og ser han at det
vokser slanger ut av hodet ditt så er det kanskje naturlig for han å slå
til deg eller dytte deg ut i sjakta. Det er sånne ekstra ting som vi må
ta med i betraktningene når vi jobber på Galleri Oslo.
Må finne varig løsning
Når vi spør Jan om hvorfor han og smøreren står for renholdet og ikke
overlater det til vaktmesterne på Galleri Oslo, svarer de at det er de
som vet hvordan man jobber med heiser uten å utsette seg sjøl eller andre
for farer og at de har fått verneutstyr som gjør at det går an å jobbe
der. Blant annet sprøytehansker som beskytter mot sprøytespisser. Og når
de har gjort rent så vet de hvor det er sånn noenlunde trygt å jobbe.
På spørsmål om hva som kan gjøres for å forbedre sikkerheten svarer de
at det å hindre tilgjengeligheten for uvedkommende vil være det eneste
som kan fungere. I andre parkeringshus har man satt inn dører som gjør
at du må ha parkeringsbillett for å komme inn i parkeringshuset. Det er
vel sannsynligvis den eneste måten å forbedre forholdene her på. Men hvis
de narkomane ikke kommer til her så må de jo finne en annen plass å være,
og det er vel her det offentlige har sviktet stort. Stort sett er det
blitt fokusert på hvor fælt det er å se alle de narkomane som henger rundt
nede ved plata, og løsningen har vært å jage dem vekk, som om problemet
skulle forsvinne på den måten. Hvis de blir jagd opp til vestkanttorget,
så vil det kanskje bli lagd løsninger. Løsninger vil si behandling, boliger
og oppfølging. Slike ting som koster penger. Sånn som det har vært til
nå er at de har blitt jagd rundt i sentrum og indre øst.
Det eneste som på sikt kan forbedre tilstanden er at det settes inn ressurser
for å forbedre forholda for dem og dette er et samfunnsansvar.
For heisbransjen er det viktig at vi alle stiller de samme krava til sikring av arbeidsplassen vår, slik at vår trygghet ikke blir solgt ut for at man skal kunne serve heisene billigst mulig.
Heismontørenes Fagforening,
Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no