Thomas Heltorp begynte som lærling i Reber Oslo i januar 1988.
Fagprøven besto han med glans tre år senere, i 1991. Nå
fire år etter har han begynt utdanning for å bli lokfører.
Heismontøren så dette som så spesielt at vi bestemte
oss for å ta en prat med Thomas.
- Hva fikk deg til å skifte spor Thomas?
- Det var i grunn helt tilfeldig. Jeg har en kompis som jobber i NSB,
som snakket mye om dette her og da NSB skulle ta inn nye aspiranter var
han på tråden med engang. I første omgang søkte
jeg nærmest på fleip men samtidig hadde jeg lyst til å
gjøre noe nytt og annerledes.
- Var det vanskelig å få plass?
- Ja, det var ganske mye som skulle stemme. Jeg var inne til intervju,
jeg måtte fremskaffe legeattest og så gjennomgikk jeg en psykisk
test. Det siste var nødvendig for å se hvordan en takler ekstreme
situasjoner. Som lokfører har en jo et enormt ansvar for de som sitter
i vognene bak loket.
- Hadde du vanskelig for å bestemme deg da du fikk vite at du
fikk begynne hos NSB?
- Vanskelig og vanskelig, det avgjørende var nok at jeg fikk
permisjon fra jobben. Utdanningen tar ca. 2 år og i løpet av
den tiden er det mange prøver, både teoretiske og praktiske.
Så det er klart jeg nølte litt, det begynner jo å bli
noen år siden jeg satt på skolebenken sist.
- Praktiske prøver sier du, hva går de ut på?
- Først og fremst å kunne føre loket på en
sikker og forskriftsmessig måte. Andre ting er å utbedre feil
som kan oppstå på loket, utføre sikkerhetsprøver,
som bremser o.l.
- Du har holdt på i ca 1/2 år nå, trives du?
- Ja, jeg trives veldig bra. men jeg har ikke kuttet ut kontakten med
gutta for det. Jeg spiller på fotballaget til Reber og treffer også
andre utenom.
- Hva med økonomien?
- Trangt, veldig trangt. Det er jo lønn under utdanningen, men
det utgjør likevel bare en knapp halvpart av det jeg tjente som heismontør.
Når jeg er ferdig utdannet vil lønna bli noe rundt 250.000
kroner i året, iberegnet både nattillegg og skifttillegg.
- Hvordan blir det å jobbe skift - og om natta - du er jo ikke
noe videre vant med det?
- Klart det blir uvant, men en venner seg jo til det meste. Dessuten
vil det gå an å jobbe inn, slik at en kan ta fri. Det er jo
positivt for familien at jeg kan være lengre perioder hjemme.
Heismontøren ønsker Thomas lykke til videre på sitt nye spor og hvem vet, kanskje vi treffes på Bergensbanen engang i fremtiden.
Heismontøren nr.2 -februar 1996, Kristin Grøneng Frivold
Heismontørenes Fagforening,
Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no