- Bergen er jo kjent som byen mellom de syv fjell, kan du fortelle
litt om avdeling Bergen?
- Byen e' ikkje som før. Vi har fått halve strilelandet
innenfor byportene. Hansaølet e' gått over te' fienden og ordføreren
e' stril.
Avdelingen består av 9 bedrifter. 3 av disse har ikke organiserte
eller tariffavtale, noe som er et problem for fagforeningen. Dessuten har
vi slitt med Stahl-problemet i alt for mange år, noe som etterhvert
blir historie.
Bergen har i alle år vært en reiseavdeling. Derfor har vi vært
opptatt av gode og ryddige avtaler for utenbysarbeid. Det har hersket altfor
mye snusk på dette området. Nordsjøarbeid er det stort
sett Stahl som tar seg av, og det går nå greit.
- Hva er spesielt med Bergensere?
- Bergenserne e' nokke for seg sjøl. Men den ekte Bergenseren,
som fikk råstoff fra mange nasjoner, er nok i ferd med å forsvinne.
Fremdeles er Bergen en konservativ og tradisjonsbundet by. At Bergen gikk
imot EU var nok en overraskelse for mange, og likeså at Samorg langsomt
beveger seg bort fra AP dominansen. Så det går i riktig retning.
- Hvem er Tor Sundby?
- Liker ikke å snakke om meg selv. Jeg tok prøven ved
Wisbech i 1965, ble kjøpt opp av Reber og jobber i dag som montør
i denne bedriften. Det sportslige høydepunktet var et norgesmesterskap
i håndball. Har representert RV både i Fylkesting og Bystyret.
Jeg er nå nedskrevet til 1.vara i bystyret og plassert i byens kontrollutvalg.
For tiden er hobbyen å følge med ungdommen i skyting, og er
sjøl redaktør for medlemsbladet til et av Norges eldste skytterlag.
Ellers har jeg hytta hvor jeg camperer når jeg er sliten.
- Hvilke verv har du hatt?
- Spør meg heller om hvilke verv jeg ikke har hatt. (Red.anm:
Tor har for tiden følgende verv: nestleder i foreninga, sekretær
i avd. Bergen og klubbleder i Reber Bergen. I tillegg til enkelte mindre
verv).
- Hva er den morsomste og den vanskeligste siden ved å være
tillitsvalgt?
- Spørsmålet hopper jeg over fordi et verv i en fagforening
slett ikke alltid er morsomt, om en ikke har medlemmene med seg. Da er det
noe inne i en sjøl som driver en fremover. Men har du tatt på
deg et verv skal jobben gjøres skikkelig. Derfor både gruer
og gleder jeg meg til jobben som nestleder.
- Forskriftssaken har holdt på i flere år, hva mener du
om den?
- Forskriftssaken er den saken jeg faktisk kan minst om rent teknisk,
fordi jeg trodde andre skulle overta. Men det politiske innholdet forstår
jeg, og det er det som gjør den så vanskelig. Forskriftssaken
er den viktigste saken for foreningen fordi vi vinner ikke bare alene.
Med et forbund som med en misforstått lojalitet til partikameratene,
blir det en vanskelig jobb. Dessuten er jeg i tvil om alle medlemmene har
forstått de politiske konsekvensene av saken, og begynner å
helle over til at den sterkeste overlever.
- Hva er forskjellen på å drive en fagforening - nå
og før?
- Historien gjentar seg. I begynnelsen av 1900 tallet sloss fagforeningen
mot de politiske partier, politi, hæren, arbeidsgiverne og andre fagforbund.
Siden sloss vi mot arbeidsgivernes lommebøker og nå er ringen
sluttet. Det var nok lettest å sloss mot lommebøkene . Vårt
problem i dag er nok at folk stort sett føler de har det bra, og
da blir kamplysten mindre. Men EU kampen ga håp tross alt.
- Hva har vært høydepunktet i faglig arbeid, og hvem har
betydd spesielt for ditt faglig politiske engasjement?
- Da Terje Skog, Gunnar Grimnes og Yngve Hågensen gikk i spissen
for Forbundets landsmøte i 1990 mot Kristin Clemet.
Det er tre personer som har betydd noe spesielt for mitt faglig politiske
standpunkt: Leif - den store agitatoren i foreninga, Erik - alltid et kjapt
svar på tunga og Terje, den fornuftige som aldri snakker i utrengsmål.
Alle tre med beina solid plantet i arbeiderbevegelsen.
Sjøl er jeg vel den eneste som har blitt truet av en forbundsleder,
for mine leserinnlegg.
Heismontøren nr.2 -april- 1996, Geir Håvi
Heismontørenes Fagforening,
Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no