Dele arbeid?

130.000 arbeidsledige
I en situasjon med over 130.000 registrerte helt arbeidsledige, titusenvis av folk på tiltak og enda flere på ufrivillige trygdeordninger, blir kampen for full sysselsetting et viktig tema på LO-kongressen i -97. NEKF jobber for at “dele arbeid” blir en viktig diskusjon på LO-kongressen, og ønsker at debatten om deling av arbeid skal konsentreres om etter- og videreutdanningsreformen, som må innrettes slik at den får en sysselsettingseffekt, og redusert individuell arbeidstid. Avspasering av overtid er også et viktig virkemiddel for å dele på det arbeidet som er.
Heismontørenes Fagforening har etter hvert fått god erfaring i dette med å dele arbeid. Vi har innarbeidet et system med avspasering, spesielt i tider med ledighet i bransjen, og rullerende permitteringer er benyttet i praksis i flere bedrifter. Bransjen som helhet også oppsummert dette som positivt.

6-timers dagen
6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon ble lansert også som et rent kvinnekrav, et krav som skulle bidra til å likestille kjønnene i arbeidslivet. Et viktig spørsmål å debattere fremover er i hvilken grad et mer generelt krav om redusert ukentlig arbeidstid svekker kvinneperspektivet i 6-timerskravet. Det er slik at det i dag er flest kvinner som jobber deltid, og dermed er det flest kvinner som vil oppnå full stilling gjennom en 6-timersreform nå. Dette vil jo få betydning for trygderettigheter og pensjonspoeng. Men ikke minst vil det få betydning for folk flest sitt sosiale liv, når man eventuelt jobber færre timer hver dag.
Mange kvinnedominerte forbund har dette høyt oppe på dagsorden, og har også fokusert på dette som sosiale krav i de siste lønnsoppgjørene. Det jobbes intenst med å få til prøveprosjekter, og erfaringer fra Sverige og Finland kan tyde på at en redusert daglig arbeidstid vil kunne betale seg selv i form av redusert sykefravær. Ihvertfall i fysiske yrker, som også gjerne er kvinnedominert.
I mange mannsdominerte yrker er dette kravet lite aktuelt. Isteden for kortere arbeidsdag passer det mange innen byggebransjen å opprette tidskontoer. Vi kjenner vel igjen ønsket om å heller jobbe litt lengre dager, og overføre det i lengre friperioder, spesielt ved utenbys jobbing. For mange vil det også være bedre å jobbe 7,5 timer 4 dager i uka enn 6 timer 5 dager. Det er også ganske stor uenighet om hvilken sysselsettingseffekt redusert daglig arbeidstid vil gi. Arbeidsgiversiden ønsker å opprette tidskontoordninger for hele året, og at hvordan disse skal tas ut avgjøres individuelt. Fagbevegelsen bør være på vakt mot denne form for forbedringer. Det fremstilles som arbeidsfolks mulighet til å i større grad styre sine liv, men ender fort opp med umenneskelig press på den enkelte i perioder bedriftene har mye å gjøre, og tvungen fritid i down-periodene. Veien til å være fast ansatt ringehjelp kan fort bli kort med slike former for arbeidstidsavtaler.

Overtid
Det jobbes rundt regnet 100.000 årsverk overtid hvert år. Heller ikke dette kan regnes direkte om i flere arbeidsplasser, men at det er en god del å hente her er jeg sikker på. Synes vel også at det er litt rart at det jobbes så mye overtid, og at så lite tas ut i fritid. Når man argumenterer med at overtiden må godtgjøres fordi det egentlig er vår hellige fritid som benyttes, burde også kravet være å få kompensert nødvendig overtid med fritid. Men også i vår bransje argumenteres det med at vi trenger overtiden for å få endene til å møtes. Dette gjør seg nok enda mer gjeldene i bransjer adskillig dårligere betalt en vår. Derfor blir det viktig å fortsatt jobbe for en generell heving av lønnsnivået, slik at folk ikke trenger å jobbe masse overtid, eller ha to jobber for å få økonomien på plass.

NEKF
Forbundet har laget et studiehefte på dette temaet, som går mye grundigere til verks enn dette innlegget. Man har laget et opplegg som tar for seg de fleste kjente modeller for deling av arbeid, som skraldemandsmodellen, Volkswagenmodellen (6-timersdag uten lønnskompensasjon), etter- og videreutdanning osv. Foreningen bør få igang studiegrupper på dette temaet, aller helst i samarbeid med flere andre fagforeninger på tvers av yrkesskillene, og i hvertfall i samarbeid med andre NEKF-avdelinger. Hermed er utfordringen gitt.

Heismontøren nr.1 - mars 1997, Vidar Holm

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no