LO fornekter seg ikke

LO har på sitt representantskapsmøte vedtatt å fortsette moderasjonpolitikken ved årets tariffoppgjør. De benytter et innpakningspapir som kalles "solidaritetsalternativet". Pakkas innhold er et alternativ til solidaritet. Arbeiderpartiet vil ha æren for den gunstige økonomiske situasjonen Norge befinner seg i. LO har som jobb nummer 1 å støtte regjeringspartiet. Sammen prøver de å innbille oss at nedgangen i arbeidsløsheten skyldes en styrt politikk. Riktignok har sysselsettingen økt, men det fantastiske er allikevel at regjeringa ikke klarer å bli kvitt arbeidsløsheten i denne unike økonomiske oppgangstida.

Når regjeringa ikke klarer å skape full sysselsetting, kan det da skyldes manglende plan? Kan det være mulig at de faktisk ikke har full sysselsetting som jobb nr. 1, men derimot trenger arbeidsløshet i sin økonomiske politikk. Kan det m.a.o. være mulig at den gunstige konjunkturen for Norge skyldes naturgitte forhold framfor en god politikk? Regjeringa har latt markedskreftene få fritt spillerom på stadig flere områder og viderefører denne med god støtte fra Høyre. Det kan umulig være den liberalistiske politikken, som betyr tut og kjør, som har gitt økonomisk oppgang. Det er tragisk at vi på den ene side har unike muligheter til å gjennomføre en solidarisk fordelingspolitikk mens det tvert i mot innføres en rein markedsbasert politikk hvor den sterkedes rett skal rå.

Det er mye som taler for at Norge om ikke altfor mange år vil oppleve en ny nedgangstid. Spørsmålet er da om arbeidsløsheten på nytt vil skyte i været. Er det i så fall en politikk med plan og styring som preger samfunnet eller er det vilkårligheter?

Vi lever i en tid hvor konkurransen i næringslivet blir stadig råere. Hegnar kaller det turbokapitalisme. Fagbevegelsen har et skrikende behov for å utvide sine aksjonsmuligheter i sin forsvarskamp. Da er det skandaløst at LO er med på et forslag om å innskrenke streikeretten. En ting er at det i Arbeidsrettsrådets innstilling sies rett ut at moderasjonspolitikken kan bli satt på spill hvis begrensningene ikke gjennomføres.
Men en annen sak er at dette i like stor grad er et spørsmålet om demokrati. Samfunnet bør utvikle seg i retning av at grunnplansorganisasjoner får større innflytelse. En innskrenkning på dette området er en farlig utvikling. Det har vi sett i land vi ikke ønsker å kopiere. LO må ta dette perspektivet på alvor og ikke dingle som ørepynt for regjeringa.

Heismontøren nr.1 - mars 1997, Terje Skog

HMFs leder Terje Skog

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no