Norsk Heiskontroll 10 år

NHK er en stiftelse som ble opprettet 1. august 1987 av Norges Byggstandardiseringsråd. Stiftelsen fikk sin bemyndigelse av Kommunaldepartementet 29. juli 1987. Hovedoppgaven er å utføre sikkerhetskontroll på heiser, rulletrapper og rullende fortau. Det var først i 1987 vi fikk en landsomfattende heiskontroll. I dag har 423 av landets 435 kommuner tilsluttet seg NHK. NHK har idag 19 inspektører/kontrollører fordelt på seks områder med kontorer i Bodø, Trondheim, Bergen, Skien, Hamar og Oslo.
- Roar Østbye har hele tiden vært primus motor bak NHK. Heismontøren ville vite litt om hans bakgrunn.
- Jeg begynte i Fortuna i 1954 som lærling og var ansatt der i 12 år. I løpet av denne tiden ble fagprøve, ingeniørskole samt teknisk akademi gjennomført. Jeg begynte hos LK - Nes i 1966 for avvekslingens skyld. Etter tre år der begynte jeg hos Kone i 1969, hvor jeg hadde flere ledende stillinger. Begynte som daglig leder/sjefsingeniør for NHK i 1986 med oppgave å bygge opp en landsomfattende heiskontrollvirksomhet i Norge. Etter mye slit og hardt arbeid er vi kommet dit vi er i dag. I dag er stillingen min teknisk sjef. Fridtjov Løvmo har overtatt det administrative arbeidet jeg hadde. Det har vært to fulle jobber, slik at dagene har vært lange.
Heismontøren vil for sin del tilføye at Roar Østbye fyller 60 år om kort tid og at alt tyder på at han vil passere dagen i fin form.
- Da er det naturlig og slippe til den nye daglige lederen som har jobbet i NHK snart ett år. Fortell litt om din bakgrunn, Fritjov Løvmo?
- Jeg har i min yrkesaktive tid hatt en rekke interesante oppgaver. Felles for dem alle er at de har krevd arbeid og engasjement. Av utdanning er jeg sivilingeniør, elektro sterkstrøm. Jeg har skipselektrikersertifikat og er en av de få sivilingeniører som har det. Min første ingeniørstilling var ved Akers mek. Verksted,deretter Fyrvesenet før jeg kom til NVE. Der har jeg hatt flere stillinger. Av de ulike arbeidsoppgaver jeg har hatt kan jeg nevne praktisk besiktigelsearbeid, forskrifts- og normalarbeid både nasjonalt og internasjonalt, deltaker i ulike prosjekter bl.a. i NTH/EFI regi, flere verv både nasjonalt og internasjonalt - styreformann i NEMKO i 11 år. Jeg var leder for kontrollrådet for heis fra 1989 til1996, og var med i Clemet- og EKOutvalget. På fritiden prøver jeg å holde meg i fysisk form og har vært formann for idrettsforeningen FRISK- Asker i mange år. Er trønder som bor i Asker og har akkurat passert 61 år, avslutter Løvmo.
Heismontøren kan bare legge til at det er en erfaren kar som er den nye administrative leder i NHK. Han prater ikke like mye som Roar Østbye, men påstår at han har mye finere dialekt.
- Hva gjør dere for å samarbeide med de kommunale kontroller, og hva blir gjort for å samordne kontrollfunksjonen blant kontrollørene?
- For å kunne arbeide selvstendig som heiskontrollør i Norge må en ha godkjenning som sikkerhetskontrollør fra Kontrollrådet for heis. Sikkerhetskontrollørene blir godkjent for 2 år av gangen. Alle sikkerhetskontrollører må delta årlig på kurs som Norges Byggstandardiseringsråd arrangerer. NHK arrangerer i tillegg konferanser eller kurs for sine egne ansatte for å gi orientering om bestemmelser, og praktisering av bestemmelser, samt for å utveksle erfaringer. Det er viktig at ledelsen gir rammebetingelser med bakgrunn i regelverk, dvs. lover, forskrifter, standarder, m.v. Rammebetingelsene skal følges, men det må alltid foretas en individuell vurdering for det enkelte anlegg, avhengig av drifts og bruksforhold. Sikkerhetskontrollørene må derfor stadig oppdateres når det gjelder regelverk og forståelsen av det, sier Løvmo.
- I høringen til Clemetrapporten skrev NHK at heisfaget er avhengig av 3 tunge faktorer: Installatøren, montøren og heiskontrollen. Hva mener du om dette i dag, Roar Østbye? - Dette har jeg tenkt mye på. Jeg har snakket med en del elektrikere som har tatt fagprøven på heis. De mener at tiden som hjelper er i minste laget. En montør må kunne se heisen som en helhet og ha evnen til å kjøre heis ved å lese koblingsskjemaene for anlegget. Han må forstå sammenhengen mellom de mekaniske sikkerhetsinnretninger og de elektriske funksjoner. I den reviderte byggeforskriften vil kravet til installatør bli skjerpet. De beveger seg mot tilsvarende krav som for elektroinstallatøren, slik at også heisinstallatøren må bestå en installatørprøve. Kravene til heismontasje i dag er mye større enn for 20 år siden. I gamle dager var det rommelighet ved den tekniske beregningen. Vi kan fortsatt se gamle heiser fra 30 åra i drift. Levetiden på heiser er vesentlig endret som følge av mer presise krav og beregninger. Det har vært en rivende utvikling fra releer til mikroprossorer.
Fridtjov Løvmo mener det vil være en fordel, ut fra en sikkerhetsvurdering, om en fikk autorisasjonsbestemmelser tilpasset heisbransjen tilsvarende det som i dag gjelder for elektroinstallasjonsbransjen. Videre mener Løvmo at det vil være formålstjenlig at de instanser som har teknisk kontroll av heisanleggene også får kontrollen med at kvalifikasjonskrav og autorisasjonsbestemmelser blir fulgt. På den måten vil kontrollen bli mer effektiv og det vil være mulig å aksjonere hurtigere ovenfor dem, som ikke gjør godt nok arbeid.
- Fortell litt om fremtiden til heiskontrollen, blir det bare periodiske kontroller eller blir det som før?
- I det nye heisdirektivet er det åpning for at hvert land kan bestemme det nasjonale sikkerhetsnivået i byggverk. Bygningskontroll og heiskontrollen vil derfor prinsippielt fortsette som før i Norge. Vi regner derfor med at heiskontrollen vil fortsette som før, men med noen oppgaver i tillegg. Det blir nå innført obligatorisk periodisk kontroll av rulletrapper og rullende fortau. Dessuten skal NHK fra 1.juli 1997 ha kontroll av trappeheiser og løfteplattformer for funksjonshemmede. Det kan også være spesiell grunn til å nevne det spesielle med at Plan- og bygningsloven gir anledning til å gi påbud med tilbakevirkende kraft. Dette gjør det enklere å gripe fatt i forhold som har stor sikkerhetsmessig betydning også ved eksisterende heisanlegg, sier Østbye.
- Det har versert rykter om at heisfirmaene kan kontrollere sine egne heiser. Medfører dette riktighet?
- Heisleverandøren må naturligvis kontrollere sine leveranser for å sikre seg at anleggene tilfredsstiller de krav som gjelder. Slik kontroll erstatter ikke den kontroll som er krevd i forskriften. I utgangspunktet skal heiskontrollen kontrollere alle heiser, men hvis et firma har fått produktet sitt typeprøvet av et teknisk kontrollorgan finnes muligheten for en forenklet kontroll/stikkprøvekontroll. I tilslutning til denne typeprøving skal det utarbeides en samsvarserklæring. Periodisk kontroll blir som før, i tillegg gjøres stikkprøver på nyanleggskontroll. For spesielle løfteinnretninger, kan den enkelte kommune begrense eller nekte anvendelse avhengig av funksjonshemmedes tilgjengelighet i et bygg. Det som er spesielt er at alle norske kommuner kan nekte produktet tatt i bruk, sier Østbye.
Heismontøren vil takke både Roar Østbye og Fridtjov Løvmo for en grundig innføring av regelverket og måten NHK jobber på. Det er ingen tvil om at dette er områder som er viktige. Det er ingen hensikt med regelverk hvis ingen kjenner det, og ingen følger opp bestemmelsene.

Heismontøren nr.1 - mars 1997, Geir Håvi

Daglig leder Fritjov Løvmo (t.v. på bildet) og teknisk sjef Roar Østbye i Norsk Heiskontroll

Mer stoff om heiskontroll

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no