Hvilke problemer kan oppstå
Her er noen eksempler: Da en telefaks startet i fjerde
etasje i en kontorbygning, stoppet heisen i samme oppgang.
En sveisetrafo overkoblet sikkerhetskretsen i en heis.
En mobiltelefon som en passasjer brukte i baksetet, nullstilte
taksameteret.
En sterk radiosender som sto 6 km. fra en tysk motorvei aktiverte
ABS bremsene på en rekke biler, noe som førte til
en kilometerlang kjedekollisjon.
En elektrisk forstyrrelse fra en walkie talkie fikk en datastyrt
kran til å slippe lasten på feil sted.
Under en prøveskyting i forsvaret snudde kanonen og skøyt
mot prominente personer med skarp ammunisjon.
EMC-direktivet
Direktivet trådte i kraft 1. januar 1992 med
en overgangsperiode på fire år. Det betyr at etter
1. januar 1996 er det forbudt å markedsføre eller
ta i bruk nye produkter i EU eller EØS land hvis ikke
disse varene holder seg innenfor de fastsatte grensene for elektromagnetisk
utstråling og motstandsevne.
CE-merking
Med EMC-direktivet har myndighetene i Europa lagt
listen for hvilke harmoniserte krav som skal gjelde på
tvers av landegrensene. Alle produkter som er underlagt direktivet
skal fra 1. Januar 1996 CE-merkes. Et CE-merke betyr at alle
relevante direktivskrav for produktet er oppfylt. Enhver som
produserer eller markedsfører elektrisk utstyr må
forsikre seg om at utstyret de selger er merket på behørig
måte.
Produsenter utenfor Europa
Leder av EMC-laboratoriet i Det Norske Veritas, Are
Larsen, forteller at det nå blir mere og mere vanlig at
utstyr produsert utenfor EU/EØS har egen generalimportør
i Europa som sjekker at relevante direktivskrav er oppfylt. For
produkter produsert i Europa er produsenten ansvarlig for at
produktene følger direktivskravene. Likevel er det viktig
at den som selger et produkt har forsikret seg om at formalitetene
er i orden.
Minimumskrav
Larsen påpeker at myndighetskravene er minimumskrav
som alle må forholde seg til. Av og til er det imidlertid
slik at kunder og markedet vil stille strengere krav. Et norsk
eksempel på dette er Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd
(FG) krav til alarmer. Disse er klart strengere enn de vi finner
igjen i standarder knyttet til EMC-direktivet.
Tre veier til CE-merking
Standarder spiller en vesentlig rolle i forhold til
EMC-direktivets krav. Standardveien er den letteste veien å
gå. Dersom det kan dokumenteres at et produkt tilfredsstiller
alle relevante harmoniserte standarder (de standarder som er
listet opp i EUs Offical Journal), kan produsenten eller importøren
utstede samsvarserklæring.
Dersom standardmetoden ikke kan benyttes, er det vanlig å
gå veien om en teknisk konstruksjonsfil. En slik konstruksjonsfil
skal sendes til et organ som er utpekt av myndighetene, f.eks.
Det Norske Veritas. Det kompetente organet utsteder så
et sertifikat eller en teknisk rapport som går god for
at produktet er i samsvar med direktivets krav. Først
da kan produsenten eller importøren utstede samsvarserklæring.
Den tredje veien til CE-merking går via sertifisering.
Denne veien benyttes stort sett for radiokommunikasjonsutstyr.
Kilder: Tidsskriftet Standardisering, EMC-direktivet og veien til EMC.
Heismontøren nr.3 - 1997, Geir Håvi
Hensikten med FG kravene er at alarmer ikke for lett skal
bli utløst ved utstråling eller ledningsbundne impulser.
