I den grad noen har fått det for seg at det var tendenser til gateopptøyer, så var det bare et disiplinert demonstrasjonstog som hindret politiet å slå til mot demonstrantene med sine pansrede biler, polstrede politifolk; selv om de prøvde å provosere så godt de kunne. Det fikk fredelige Renault arbeiderne merke da politi væpnet med køller, gevir og skjold løp inn i toget og slo løs. Da var det nære på at politiet fikk sine gateopptøyer, men disiplinen holdt.
Og mens folket hadde makten i gatene i et fargerikt fellesskap, var politikerne og journalistene sperret inne bak piggtråd, betong og politifolk i frykt for det folket som hadde “valgt” dem. 5000 politifolk fra hele Nederland og 223 millioner kroner hadde de nederlandske myndigheter satt inn for å beskytte EU-toppene mot det folket de så ofte hevder skal tjene. Her fikk vi demonstrert Scengen for åpen scene; det var som om vi var i Istanbul og ikke i det demokratiske Amsterdam. Dette var et nederlag for den unionen vår regjering så inderlig vil inn i!
Vi bodde sammen med dansker som hadde vært arbeidsløs hele sitt voksne liv. De hadde ingen tro på at EU kan forandres innenfra. Unionen må løses opp; først da kan en bygge opp et nytt fellesskap basert på nasjonale demokratier. Og hvor det er de sosiale rettighetene til den vanlige kvinne og mann som var det viktigste og ikke storkapitalen.
EU har i dag 18 millioner arbeidsløse og en økonomisk politikk
som en omvendt Robin Hood; tar fra de fattige og gir til de rike. For hver
dag blir Unionen mer og mer udemokratisk som må beskytte de rike og
mektige som må ha sine ministermøter bak betong og politi,
og i Nasjonalbanken.
Jeg forstår minstrenes frykt for det felleskapet som tok gatene i
bruk for å protestere mot EU`s udemokratiske styresett.
Mange er det som har slått fast at Amsterdam den 14. juni var bare
en begynnelse.
Tor Sundby
