Stempelpakningen på den aktuelle heisen, fra leverandøren
Deve Schindler i Sverige, holdes på plass av en rekke halvmåneformede
segmenter, som igjen holdes på plass av umbrakoskruer.
Det var disse skruene som hadde løsnet og som forårsaket
nestenulykken.
Etter det Heismontøren har brakt i erfaring er det ikke
uvanlig at de nevnte skruene kan løsne, og spørsmålet
blir da om ikke konstruksjonen lider under en svakhet. Heismontøren
kjenner også til en identisk nestenulykke 20 år tilbake
på Rjukan.
Den eneste kommentar Heismontøren lykkes å få av Per Nordin hos leverandøren Deve Schindler i Sverige (tidligere Deve Hiss AB), var at de i samarbeid med sin underleverandør GMV jobber med en løsning til forbedringer. Per Nordin lovte imidlertid å ringe oss tilbake. Men etter 2 uker har vi fremdeles ikke hørt noe mer. Heismontøren spør da hvor god tid Deve Schindler mener de har, nå trekvart år etter nestenulykken?
Trond Bakken ved Reber Schindler sin metodeavdeling sier til Heismontøren at de for sin del har sendt ut en metodeinformasjon til alle sine avdelinger, hvor det fokuseres ekstra på viktigheten av å sjekke de nevnte skruene på de heisene bedriften har i service.
Heismontøren ser det imidlertid som en selvfølge at leverandøren har et ansvar overfor alle sine kunder, også de som ikke er underlagt noen servicekontrakt.
Forbud i USA?
HMFs representant i Kontrollrådet for heis,
Lars Larson, sier i en kommentar at de amerikanske myndighetene
for 2 år siden startet en vurdering om å forby 300.000
- trehundretusen - hydrauliske heiser med senterstempel i gruve.
Bakgrunnen for dette er konstruksjonens manglende forsvar mot
stempelkorrosjon og helsefaren (miljøfaktoren) med hydraulikkolje.
For noen år siden falt en slik heis ned i Drammen, da bunnen
på stempelet rett og slett forsvant som en følge
av at sveisen hadde smuldret bort. Heldigvis var det ingen personer
i heisen når den falt ned.
Fangapparat?
Flere nestenulykker ved hydrauliske heiser de senere
årene aktualiserer spørsmålet omkring krav
til fangapparat også ved hydrauliske heiser.
Den europeiske forskriftsstandarden EN-81-2, ble for noen år siden forandret slik at kravet til klakk forsvant. Dagens krav til elektronisk antisigesystem er ikke egnet til å forhindre fritt fall forårsaket av alvorlige feil ved hydrauliske stempler.
Heismontøren konfronterte teknisk sjef ved Norsk Heiskontroll, Roar Østby, med vår påstand om at sikkerheten ved hydrauliske heiser er dårligere enn ved elektriske heiser. I løpet av vår lange telefonsamtale lykkes det imidlertid ikke å få noe kategorisk svar, selv om utsagnet -“ikke likeverdig sikkerhet” - allikevel unnslapp. For Heismontøren sin del var utsagnet klart nok, selv om Østby i sin taleflom nok ønsket en mer balansert framstilling av problemet.
- I mitt arbeid med heisstandarder, blant annet som leder av INSTA i Norden, er begrepet “sikkerhetsreserve” viktig, sa Østby. Svikter en sikkerhetsfaktor skal det være andre sikkerhetsfaktorer som trer i kraft. Østby listet raskt opp en rekke muligheter for svikt i systemet ved hydrauliske heiser som ventiler som kunne henge seg opp, pakninger generelt, termofølere og svakt dimensjonerte kontaktorer. I samme åndredrag fikk Østby også med noen svakheter ved elektriske heiser som manglende friksjon ved drivskiver og akselbrudd.
Østby henviste også til at det statistiske underlaget viste få tilfeller av ulykker på heiser uten sperreklakk, mens det var et problem å få rapporter på nestenulykkene.
Slik Heismontøren vurderer sikkerheten ved både
hydrauliske og elektriske heiser, kan det neppe være tvil
om at “sikkerhetsreserven” er dårligere på
hydrauliske heiser. Spørsmålet blir da hvorfor klakken
forsvant, og hvorfor hydrauliske heiser mangler krav til fangapparat?
Trenger statistikken å bli “pyntet” på
av ulykker før dette blir en realitet?
Heismontøren nr.3 - 1997, John Walderhaug
