Heia for Heiscupen

Heismontørene kan mer enn å streike for rettighetene sine.
De er også noen kløppere til å spille fotball. For femtende gang arrangerte heisfolket 1.november sin egen, årlige fotballcup i Ekeberghallen i Oslo. Klassekampen avla denne turneringa på idrettens grasrot et besøk, og ble overrasket over oppslutning, nivå og publikumstrøkk.

Ved inngangen til hallen møtte vi en spiller som utstrålte all den lykke som bedriftsidrett kan plante i en sjel.
- Jeg slo jaggu meg tunnel på Glenn Arne Hansen etter tretti sekunder! utbrøt Johnny Solbakken fornøyd.
- Du mener at du overlista selveste Strømsgodset-keeperen?
- Javisst. Og nå går laget vårt til finalen og vinner hele cupen.
Det viste seg at Solbakken ikke bløffa. Han hadde gitt laget sitt, førstelaget til heisfirmaet Access i Oslo, ledelsen på en tunnelscoring etter bare halvminuttet. Målmannen var virkelig keeperfantomet fra Godset, som opptrådte i en gjesterolle siden han har slektsbånd til heisfolket.

Firmaet Kone hadde i år ansvaret for selve arrangementet.
Det var ikke noe småtteri.
Seksten lag møttes og det ble i løpet av en lørdag spilt hele 43 kamper. Det kjempes også om en publikumspris. Kone stilte i den anledning med en trupp på sju duskedamer for å sikre seg seieren. Det spørs hvor lenge jentene fra kontoret vil finne seg i å stå på sidelinja og heie på gutta. Etter slapp innsats fra et av Kone-lagene, kastet en av damene fortørnet dusken og gikk rett inn på laget som lysende reserve. Dette bør kanskje heismontørenes noe bastante mannskollektiv ta som et tegn.

Johnny Solbakken spådde rett om finaleplass for Access. Motstander ble Kones teknisk briljante førstelag.
Heiscupen er en five-a-side-turnering. Hvert lag stiller med 7-8 spillere, hvorav fire pluss målvokter er på banen til enhver tid. Kamptid i innledende matcher er ett kvarter, i finalen spilles to kvarters omganger.
Det går altså fort for seg. Her er lita tid og lite rom. Høyt tempo og maksimalt press er avgjørende for å vinne.
Selv om Kone hadde flest målsjanser til å begynne med, var det tungvekterne fra Access som avgjorde det hele. De var kjappe i avtrekket og hadde lagt opp en taktikk som gikk ut på å skyte ustoppelig på første ballberøring. Dermed rant målene inn bak Kone-keeperen sånn at det sto 4-0 ved full tid.
Access sikret seg et napp i vandrepokalen som Kone tidligere har vunnet til odel og eie. For Glenn Selvik fra vinnerlaget ble det en ekstra stor dag. Han ble både lagets og turneringas toppscorer med åtte mål på seks kamper. Som bonus fikk han en London-tur av firmaet.

En forhåndsfavoritt, i egne øyne, var laget som bærer det passende navnet Las Pampas - ikke fordi det består av argentinere av Maradona-kaliber, men fordi det består av pamper fra foreningskontoret. Med foreningsformann Terje Skog i mål og RV-leder Aslak Sira Myhre som gjestende spiss skred Pampas til verket med en vinnervilje like stor som den sedvanlige streikeviljen. Sira Myhre hadde fått æren av å stille fordi han i sin tid i Bergen gjorde en brukbar aktivistinnsats i forbindelse med montørenes siste streik. Det gikk, for å si det beint fram, rett på ræva for Pampas.
Til tross for at klippen Skog hadde en redningsprosent på femti, rant baklengsmålene inn. Til slutt ble det atten av dem. Og Sira Myhre har nok mer å hente på den politiske arena enn på fotballens. For Pampas putta ikke på ett eneste mål. Ifølge pålitelige kilder skal Pampas ha tatt seg betydelig opp under banketten. Den strålende festen endte muligens uavgjort, eller kanskje med en knepen seier på poeng til duskedameneq

Heismontøren nr.4 - 1997, Jon Michelet

Red.anm: Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 8.november.

Resultater og tabell

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no