Strid om forslag til nytt forbund

For mange organisasjonsledd
Sett fra en heismontørs synsvinkel synes det merkelig at det nye forslaget blir mer kritisert enn det opprinnelige forslaget hvor fagforeningene var fjernet. Det nye forslaget er ikke godt, men dog mye bedre enn det forrige. Trolig avdekker kritikken en undertrykt uenighet som i løpet av den meget korte utredningstiden ikke fikk sitt utløp pga. at man hele tiden måtte forholde seg til utspill fra sentralt hold i forbundet.
Det nye forslaget innebærer en organisasjonsmessig deling av oppgaver og makt mellom distriktene og fagforeningene. Både fra de som er for en styrking av fagforeningene på bekostning av distriktene og de som mener det motsatte er kritikken klar; dette blir for mye byråkrati. Sånn sett er forslaget feil typisk kompromiss.
Selv om forslaget innebærer at fagforeningene og distriktene får hver sine oppgaver er det ikke til å unngå at saker må behandles dobbelt, spørsmålet blir da hvor lenge de tillitsvalgte og medlemmene gidder å gjøre dette. Neste spørsmål blir da hva som kuttes ut.
Forslaget innebærer også den merkelige konsekvens at fagforeningene ikke skal ha noe med distriktet å gjøre, ved at det er klubbene som skal møte i distriktenes representantskap. Flere mener derfor med rette at det må være fagforeningene som møter i distriktet og ikke klubbene.

Samarbeidsorgan
HMFs forslag til organisasjonsmodell har hele tiden vært at det er bedre å bygge det nye forbundet på hva som er kjent, og deretter samarbeide seg fram til nye organisasjonsmodeller etter hvert som man ser hva som fungerer. Dette er også en modell som stort sett har vært brukt ved sammenslåing av andre forbund.
Eksempelvis har Fellesforbundet som ble stiftet for 10 år siden - etter en sammenslåing av 5 tidligere LO-forbund - beholdt fagforeningene. I tillegg har de opprettet et distriktsvis samarbeidsorgan som kalles Region.
Nettopp en slik organisasjonsmodell som er basert på samarbeid og frivillighet burde også være hva som passer best i det nye forbundet. Det positive er at flere og flere synes å helle til nettopp en slik organisasjonsmodell. Om det blir mulig å vinne flertall for dette framover gjenstår selvsagt å se.
Men det er også mange som mener at slik frivillighet fører til at endringene skjer for sakte. Her brukes det argumenter om det er demokrati når flertallet bestemmer om eksempelvis fagforeningene skal nedlegges. Opp mot dette står synet om at det er medlemmene som eier den enkelte fagforening og ikke forbundet. Nettopp fordi fagforeningene ble opprettet av medlemmene og at forbundet deretter ble opprettet av fagforeningene. Denne problemstilling setter også fingeren på om organisasjonen tilhører medlemmene eller «forbundet».
Fra enkelte har det blitt hevdet at Heismontørenes Fagforening kjemper for sin eksistens ut i fra rein egoisme. Det er en påstand som ikke trenger å bli kommentert utover det faktum at våre forslag i organisasjonsdebatten har hele tiden søkt å finne helhetlige og prinsipielle løsninger for det nye forbundet.

Kontingentøkning
Forslaget som nå foreligger innebærer en kontingentøkning for de fleste ved at forsikringspremien på ca. 800 kroner i året kommer i tillegg til forbundskontingenten på 1,2% (maks. beregningsgrunnlag kr.305.000,-). Skal fagforeningene opprettholde dagens aktiviteter må de nødvendigvis ha en kontingent på dagens nivå i tillegg til forbundskontingenten. Av den sentrale kontingenten skal forbundet sentralt beholde 0,9%, mens distriktene får 0,15%. De øvrige 0,15% skal fordeles mellom kampfond og forskjellige tilskudd. Fagforeningene får imidlertid ikke noe av disse midlene.
Planen er videre at hvert distrikt skal ansette 2 (+/-) distriktssekretærer som lønnes av forbundet sentralt. Kritikken som framføres peker også på at det hadde vært bedre om fagforeningene selv hadde fått benyttet den økonomien ligger i distriktssekretærstillingene. Av mange blir også de forbundsansatte distriktssekretærene sett på som forbundets forlengede arm. Organisasjonsmessige vil et slikt ansettelsesforhold føre til problemer om man er forbundets mann/kvinne eller distriktets. Selv om man er medlem av samme forbund og dermed i utgangspunktet skal ha samme interesser vil det stadig oppstå problemer knyttet til innflytelse og lojalitet. Dette er en problemstilling av generell art og neppe spesiell for det nye forbundet.

Konsekvenser for heis
For Heismontørenes Fagforening betyr forslaget at vi som i dag vil jobbe med Heisoverenskomsten, Heisbransjens Etterutdanningssenter og andre heisrelaterte saker. Men mens vi i dag også jobber med saker utover de reint heisrelaterte, vil vi ikke ha noen formell innflytelse på dette i framtiden.
Ved at vi mister status som distrikt vil vi også miste dagens økonomiske tilskudd på omtrent 300.000 kroner.
Vi kan heller ikke velge egne representanter til landsstyret og landsmøte da det blir distriktene som velger til disse foraene.

Årsmøtet i HMF
Årsmøtet 23.mars vil behandle vårt svar på forbundenes høringsdokumnet.
Videre vil utredningen om vår organisasjonstilhørighet - som ble utarbeidet før forslaget fra felles forbundsstyre - bli behandlet.

Heismontøren nr.1 - 1998, John Walderhaug

Les mer om NEKF/TD-saken i Heismontørens arkiv
Les også mer om NEKF/TD-saken her

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no