Melbyesaken: gufs fra fortida

På Melbye har bedriftsledelsen i alle år nærmest har kunnet gjøre som de vil. Innføring av personlige tillegg til montørene, men ikke hjelperne, i strid med overenskomsten var i seg selv et klart overtramp. Men bedriften har heller ikke gått av veien for å herse med folk på en måte man kunne forvente tilhørte fortida.

Tvist på hjelperlønna
De fleste kjenner i store trekk til konflikten på Melbye A/S. Det begynte som en tvist mellom foreningen og bedriften om lønna til hjelpearbeiderne. Bedriften foretok et åpenbart brudd på overenskomsten ved ikke å følge det fastsatte lønnsforhold mellom montør og hjelper. Ikke nok med det, bedriften hadde for en kortere periode gitt hjelpearbeiderne en lavere kronesats enn minstelønna som står i overenskomsten. Det som gjorde saken svært alvorlig var at forholdet ble behandlet i tariffoppgjøret i 1996 hvor vi trodde det var oppnådd enighet, og dessuten at HLF aktivt tok Melbye A/S i forsvar.
Det ble en umulig oppgave for Melbye A/S og HLF å forsvare bedriftens ”lønnssystem”. Vi er i møte blitt enige om at bedriften for framtida skal følge de satser vi har krevd. Men i og med at det har vært en tvist om bedriften, reint juridisk, har rett til å gjøre som de har gjort, vil spørsmålet om etterbetaling bli behandlet mellom LO og NHO.

Trakassering
Parallelt med dette ble to ansatte utsatt for en svær stygg behandling. Foranledningen var at det oppsto en uoverensstemmelse mellom bedriften og en montør i spørsmålet om tilfredsstillende spiseforhold. Bedriften var av den formening at de ansatte for kortere perioder måtte akseptere mindre gode forhold. Det passet tydeligvis bedriften svært dårlig at denne uenigheten ble brakt fram i lyset. De var antakelig engstelige for at konsekvensen skulle bli at de måtte endre praksis på dette området. Bedriften iverksatte derfor en systematisk trakassering av montøren. Dette kan ikke ha hatt annet formål enn å få vedkommende til å si opp sin stilling.
Til tross for at det på bedriften praktiseres at montørene selv i stor grad henter det materiell som trengs ved ombygningsarbeider, ble timer strøket ved to slike tilfeller. Direktøren begynte i tillegg å møte opp på anlegget til vedkommende uten annen hensikt enn for kontrollens skyld. Og vedkommende fikk skriftlig advarsel med et syltynt innhold.
Litt seinere, på et nytt anlegg, gikk bedriften til det drastiske skritt å stryke ca. 15 timer. Bedriften hadde ingen belegg for at det var foretatt skoft og begrunnet ganske enkelt trekket i lønn med at det var arbeidet for sakte ”Gutta hadde rett og slett stått stille uten å foreta en bevegelse og med hendene i lomma”. ”I slike tilfeller må bedriften ta affære og foreta det nødvendige trekk i lønn”.

Demonstrasjon
Det er en rekke andre detaljer om de metoder som er benyttet for å herse med folk som hører med til historien. Men det vil føre for langt å gå nærmere inn på disse i denne omgang. Provokasjonen om trekk i lønn var i seg selv så grov at det var helt nødvendig for foreningen å reagere kraftig. Vi gjennomførte demonstrasjon utafor bedriften og tok ikke munnen for full når vi lovte å følge opp videre. Foreningen var forberedt på å gjøre saken til et hovedspørsmål ved tariffoppgjøret.

HLF
Jeg veit ikke om det er tragisk eller hva det skal kalles, men at HLF kunne forsvare bedriftens handlemåte er nesten ubegripelig. Man må forvente at det fins grenser for å ivareta kapitalens klasseinteresser. Deres standpunkt bidro derfor ikke i særlig grad til å lette konflikten.
Etterhvert som det gikk opp for HLF at de hadde en sak som ikke tålte dagens lys, og at den ville bli koblet til tariffoppgjøret, fikk pipa en annen lyd. Lønna ble utbetalt og advarslene trukket tilbake.

Bedriftens motiver
Man kan spekulere i hva som har vært bedriftens motiv for sin framferd. Jeg tror at man finner mye av svaret i at bedriften ”i alle år nærmest har kunnet gjøre som de vil” og derfor fryktet at denne behagelige situasjonen skulle brytes. Den kampen som er ført har derfor ikke bare vært en kamp til forsvar av enkeltpersoner. Den har kanskje i like stor grad dreid seg om hvilke forhold de øvrige ansatte skal arbeide under i framtida. Det har vært en hard belastning på de personene som har stått i skuddlinja. Vi får håpe at det ikke har vært forgjeves.

Heismontøren nr.2 - 1998, Terje Skog


Fra demonstrasjonen utenfor Melbye

Hjem Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no