Ivar Evjevollen forlater heisbransjen

I HLF har Ivar Evjevollen vært med som forhandler for Reber mer eller mindre siden 1970, og har spilt en sentral rolle for å få løst opp fastlåste forhandlinger mellom HLF og HMF. Ivar Evjevollens evner til å mekle i vanskelige forhandlinger har gjort at han ofte ble oppfattet som ”montørenes mann” i HLF. Derfor falt det første spørsmålet lett:

– Hva synes du om Heismontørenes Fagforening og heismontører i sin helhet?
– Heismontører generelt er rause, altså det motsatte av smålighet. Fagforeningen sitter inne med store kunnskaper om avtaleverket, lover og regler, samfunnet og arbeidslivet; langt mer enn arbeidsgiversiden. I forhandlinger har jeg opplevd heismontører som harde, men redelige og ærlige. La meg gi et eksempel: Ved en forhandling skrev jeg en kladd som jeg skrev under på. Da jeg renskrev teksten så jeg at teksten var ”klønete” og som sa noe helt annet enn det vi mente, og som også ville gi montørene langt mer enn det de krevde. I stedet for å stå på kravet om at protokollen skulle gjelde, gjorde montørene det som gjør dem så respektert; de rev protokollen og skrev under på den nye.
Som yrkesgruppe synes jeg også heismontørene står særdeles høyt. Men man blir ikke automatisk helgen fordi man blir heismontør, og alle passer nødvendigvis ikke som heismontør. Kanskje burde foreningen lagt mer arbeid med å si fra til disse at de ikke egner seg som heismontør i stedet for å slå ring rundt dem.

– Hva synes du om Reform `94?
– Et skritt i gal retning, laget av teoretikere med liten tilknytning til arbeidslivet; noe som i utgangspunktet måtte bli galt. Etter min mening burde vi gått tilbake til den gamle lærlingeordningen som sikkert kunne vært gjort endringer til. Nå snakker jeg selvsagt om heis, men jeg tror ikke det er annerledes i andre fag.

– Fortell litt om deg selv og hvordan du kom inn i heisbransjen.
– Jeg er utdannet siviløkonom i Bergen og godtatt av ”det gode borgerskap” i byen, noe ikke alle er forunt. Bergen er forresten en by jeg har følt en sterk tilknytting til både som salgssjef på en fiskeredskapsbedrift i Kristiansand hvor jeg fikk laget en sluk med navn ”Glefs”.
Til Brødrene Reber kom jeg i 1963 og ble ansatt som økonomiansvarlig. Men så tok reiselysten over , og i 1967 tok jeg permisjon ett år og reiste til Afrika hvor jeg var norsk konsul (Norsk acting Consul) i Etiopia. Så tilbake til Reber hvor jeg arbeidet med oppkjøpet av Wisbech heisfirma, og siden har jeg vært ved Reber.

– Hva nå når du er blitt pensjonist?
– Nå skal vi se: mandag er det knivtreff, tirsdag er det knivmøte, fredag er det 60-årsdag, så til en forsinket tur til Oslo, og deretter en tur til Brasil og Argentina. Dessuten har jeg planlagt en tur til Cuba sammen med Rodi Rabben neste år, og inne i mellom skal jeg ta noe småjobber for Reber. Så må jeg ikke glemme at jeg er invitert på antilopejakt i Sør-Afrika.

– En god historie fra forhandlinger
– I alle år hadde montørene prøvd å få til en lønnsavtale som fulgte pristigningen. I en høflig diskusjon mellom direktør Josef Brem og klubben spurte Brem om vi ikke kunne ha en lønnsøkning som fulgte pristigningen. Så lo alle montørene; Brem lo mest. Da vi kom utenfor forhandlingslokalet spurte Josef Brem: ”Hva lo vi av??”
Så vil jeg ønske heismontørene lykke til videre i en turbulent tid, og ønsker alle gode venner velkommen til Kristiandsand.

Heismontøren nr.3 - 1998, Tor Sundby

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no