Ønsker myndighetene livsfarlige heiser?
Det er all grunn til å stille dette spørsmålet. De siste årene har det dukket opp flere heiser som "rottefeller" enn samlet sum på flere tiår tidligere. "Markedet" har vært økende for sånne produkter. Alle instanser som formelt har med heiser å gjøre har god kjennskap til forholdene. Ingen griper inn. Dødsfellene er intakte. Hva kan grunnen være?

 Vi kjenner til situasjonen i bygningsbransjen. Det er en bransje, sammen med reingjørings- og restaurantbransjen, hvor kriminaliteten virkelig florerer. Og det er ikke bare snakk om økonomisk kriminalitet, som svart arbeid, skatteunndragelser, motta sjukelønn mens man er i arbeid, nedleggelse den ene dagen - nyetablert i annen frakk dagen etter for å unndra seg gjeld og andre forpliktelser, osv. osv. Det er trusler, brudd på arbeidstidsbestemmelser og verneregler, slavelønn (noen har til og med blitt lurt sånn at de ikke har fått lønn i det hele tatt) og stjeling av verktøy. Det sier seg sjøl at det også må bli mye slett arbeid. Når først kriminaliteten får fotfeste, blir den etter hvert komplett.

Det er ikke de mest kompliserte manøvrene som trengs mot alt rølpet. Med to grep vil man kunne komme ganske langt: mer resurser til tilsynsmyndighetene kombinert med større sanksjonsrettigheter samt et tettere samarbeid med fagforeningene. Men dette har en bakside, nemlig at fagforeningene styrkes, de får mer makt. Ulempen ved dette består i at de da står sterkere når lønnskrav osv. skal fremmes. Det kan få uante følger for landets økonomi, det blir overoppheting …bla..bla. Hva er myndighetenes kloke utspill når de står overfor dette, etter sitt syn, dilemmaet? Jo, i en tid hvor privat utleie av arbeidskraft er selve hovedmetoden som benyttes i den kriminelle virksomheten, foreslås det full frihet på dette området.

Itida før forskriften om utdanning (det vi kalte kgl. res.) blei liberalisert var bransjen vår utrolig ryddig, egentlig unik. Det var ikke en selvfølge at det skulle være sånn. Det var ikke sånn i andre land og heller ikke i andre sammenlignbare bransjer. En fornuftig myndighet ville istedenfor å gå til frontalangrep på fagforeningen vår gjort undersøkelser på om det var noe å hente av erfaringer som kunne benyttes positivt i andre bransjer.

Liberaliseringa har ført til at det i større grad benyttes ufaglært arbeidskraft med de følger det har for kvaliteten, og det har foregått en negativ utvikling med hensyn til økonomiske unndragelser. Men den mest hårreisende utviklingen i disse dager er at det sleppes inn dødsfeller på markedet. Translyft, som vi kjenner godt til, er ikke den eneste. Situasjonen er etter hvert blitt så alvorlig at det synes helt påkrevet at vi foretar oss noen praktiske håndgrep. Viss muldvarpene ikke stoppes, er faren for tilpassing til den øvrige bygningsbransjen på andre områder nærliggende. Alle faglige instanser som har greie på heis, Norsk Heiskontroll, Oslo Heiskontroll og Kontrollrådet, mener at produktene må stoppes. Men de tør ikke gripe inn. Selv om det er overordnede instanser, Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens Bygningsteknisk etat (BE) og det kommunale bygningsrådet, som har det endelige ansvar, ville utsiktene være en smule lysere hvis kontrollen selv hadde hatt en ryggrad av annet enn fiskeboller.

Men når de ansvarlige myndigheter viker unna, eller for å være mer korrekt, når de aktivt griper inn (i dette tilfellet direktoratet) for å hindre at produktet stoppes, må det være grunn til å stille spørsmål om myndighetene ønsker livsfarlige heiser?
I tillegg har BE i møte med oss avvist all tilnærming til problematikken. Det ligger an til et kraftig oppryddingsarbeid før kulda setter inn.

Les mer om farlige heiser

Heismontøren nr.3 - 1998, Terje Skog

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no