|
Det blir for lettvint, for dette landsmøtet
kan bli et vendepunkt i de to forbundenes historie og i riktig
retning sett fra vårt ståsted. Det kan neppe herske
tvil om at sammensetningen av det nye forbundsstyret gir håp
for mer politisk aktivitet. Som nyvalgt forbundsstyremedlem Anne
Bjerk sa det: - nå må vi se det positive og jobbe
med det for øye. La oss krysse fingeren og håpe!
Navnet
Navnet på det nye forbundet utløste en noe selsom
debatt, for da forslaget om at det nye forbundet kunne hete IT
& EL arbeiderforbundet var det tydelig at flertallet i salen
fikk ordet arbeider i vrangstrupen som utløste en debatt
om ordet arbeider. Argumentene for arbeider ble begrunnet nettopp
det historiske og at vi faktisk var en del av arbeiderbevegelsen
ut i far ar vi faktisk er arbeidere. Det selsomme var nok motargumentene
som stort sett gikk på at ordet arbeider ville hindre nyrekruttering,
for skulle man verve Frp velgere kunne ikke ordet arbeider være
med! Da var det litt lurere å erstatte arbeider med ansatte
eller noe i den duren. Og de "lure" fikk det som de
ville; vi er tydelig ikke lenger arbeidsfolk i det nye forbundet
så jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av den
debatten.
"Lureforslag"
Så kom neste "lureforslag" som var tak på
kontingent for noen grupper høytlønnede arbeidere(
eller kanskje var det ansatte eller ingeniører). Det "lure"
med forslaget var at det første landsstyremøtet
skulle bestemme om taket skulle opprettholdes, noe som i praksis
vil bety at taket fjernes da. Og slik ble det; et Ole Brum -forslag
som enkelte kalte det.
Økonomi
Til punktet økonomi kom det frem at begge forbundene var
teknisk konkurs og tæret på fond. Det ble ikke den
helt store debatten selv om bergenselektrikerne forsøkte
å dra opp den igang. Det kom bl.a. frem at hele forbundsstyret
har vært på en eller annen form for studietur til
Cuba. Argumentet for turen var at det forrige Landsmøtet
hadde bevilget penger til studieturer; og da så!
Handlingsprogrammet
Så kom debatten om Handlingsprogrammet
hvor vi ble skikkelig lurt av dirigentene som visst hadde mumlet
til noen i salen at debatten omkring politiske uttalelser måtte
taes her og ikke under punktet politiske uttalelser dagen etter!
Om det var tidsnød som fikk dirigentbordet til denne sleipe
manøveren vet jeg ikke, men pytt pytt sann!
Fart på sakene ble først under likestillingsdebatten
da gutta fra distrikt Vestfold nærmest forlangte at ingen
jenter måtte velges til viktige verv uten at de hadde vist
seg dyktig nok. Da de att på til prøvde å
underbygge kravet sitt med vers fra Skriften, ble det for mye
for jentene fra gamle Tele og Data som ikke hadde problemer med
å lese dem teksten og fortelle den hvor skapet skal stå;
til stor jubel for resten av forsamlingen. Ellers kan Handlingsprogrammet
oppsummeres som den rene julekvelden.
Forsikringer
Punktet om forsikringer ble også
en debatt om kontingent, om forsikringen skulle være en
del av kontingenten eller utenfor.
Det er nå vedtatt at forsikring skal holdes utenfor kontingenten
(ser litt penere ut da). Det betyr at medlemmene kan velge om
de vil reservere seg mot forsikringspakken eller ta imot, noe
nye medlemmer ikke kan. Jeg skal ikke uttale meg om forsikringspakken
er god eller dårlig, men jeg misliker ordninger som låser
meg til ett bestemt forsikringsselskap uten at jeg har mulighet
til å si den opp om jeg synes forsikringen blir for dyr
eller for dårlig.
Organisasjonsdebatten
I organisasjonsdebatten krevde
Terje Skog at møtet støttet opp om Landsstyrets
vedtak og avvise forslag som ville begrense fagforeningenes stilling
- fagforeningenes stilling må styrkes og ikke raderes bort.
Det nye forbundet vil bestå av 13 distrikter som igjen
består av en rekke fagforeninger. Det betyr at heis vil
drive omtrent slik som vi gjør i dag, men med unntak av
at vi ikke selv kan velge representanter til forbundets Landsmøte.
Det vi i fremtiden gjøres i distriktene, derfor er det
viktig at vi får flest mulig inn i distriktsstyrene og
er aktive.
Valg
Så kom avslutningsdagen med
valg, politisk markering fremfor Stortinget ( det er som kjent
en borgerlig regjering for tiden) og valg.
Punktet valg gikk som på skinner, og (planlagt klapping
?) tok dirigenten som signal på at han kunne klubbe inn
før salen fikk tid til å foreslå andre kandidater.
Etter dette var det noe påfallende at dirigenten tok seg
svært så god til å spørre salen om de
hadde andre forslag til 1.varamann til Forbundsstyret enn Terje
Skog før ham klubbet.
Her fikk forbundslederen seg et nederlag da han ville hindre
at Terje Skog som 1. varareprentant skulle møte fast på
forbundsstyremøtene. Nederlag nummer to fikk han også
da ikke klarte å hindre Per Arne Salo sitt glimrende forslag
til politisk uttalelse om renten i Norge.
Den politisk markeringen var heller litt
tynn, men et jævla bra tiltak. Men jeg sitter med en følelse
av at hadde det vært AP i posisjon som hadde stått
for nedskjæringene, så hadde Landsmøtet neppe
tatt seg tid til å demonstrere fremfor Stortinget.
Og helt til slutt ble det helt ukritisk,
og uten å stille krav til partiene, bevilget noen hundre
tusen kroner til partiene SV og AP.
Denne bevilgningen gikk heis av prinsipielle grunner mot, og
vi mener at det er en hver folkevalgt sosialist og fagforeningsrepresentants
fordømmende plikt å sloss for fagbevegelsens krav;
uten å stille krav om økonomisk støtte.
Heismontøren nr.1 - 1999, Tor
Sundby |