Vi har ikke mer enn så vidt rukket å legge bak oss en konflikt på Melbye før en ny oppstår. For et år siden angrep bedriften overenskomsten ved å bryte bestemmelsen om hjelpearbeidernes lønn. Vi klarte å sette en stopper for undergravingsvirksomheten. Men underskriften på avtalen har altså knapt rukket å bli tørr før Melbye på nytt egger til strid. Denne gangen retter angrepet seg mot faget. Bedriften har satt i system at de skal benytte elektrikere til selvstendig arbeid på heiser.

 Styret laget en strategiplan i 1997 hvor det bl.a. ble ”spådd” at vi i nær framtid kunne oppleve at enkelte bedrifter i HLF ville, i kjølvannet av Gunnar Myhre-saken, iverksette framstøt mot faget akkurat på den måten Melbye nå har bestemt seg for å gjøre. I 1998 oppsummerte vi at vi muligens hadde overdrevet denne faren. Vi hadde fått en egen skole for lærlinger på beina hvor HLF hadde spilt en positiv rolle. Det kunne synes som om aktørene i bransjen var interessert i at faget ble styrket. Vi var optimistiske. Jeg har ikke mye tro på de synske, men denne gangen kan det oppsummeres at svaret i glasskula var rett, dessverre, og vår grunn til optimisme var ubegrunnet.

Myndighetene har lagt forholdene til rette for at faget vårt skal undergraves ved å liberalisere alle forskrif ter som berører bransjen. Men til å utføre udåden trenger de noen som kan spille rollen som nyttige idioter. Melbye har valgt å melde seg til tjeneste og gå i spann med Gunnar Myhre.

Melbye vil sikkert argumentere med at det de gjør ikke er ulovlig. Men Melbye vet selvfølgelig meget godt at foreningen har kjempet for faget helt fra sin spede barndom, først for å opprette det som eget fag for deretter å forsvare det mot utallige angrep. Dette er en sak foreningen har stått for uavhengig av evt. formelle forskrifter. Å tukle med faget betyr å pirke på noen av våre sentrale nerver. ustyrlige og uforsvarlige.

Det er verdt å minne om at det var fagarbeiderne som utførte heisarbeid lenge før den formelle forskriftsmessige fagbeskyttelsen ble vedtatt. Og det er kanskje verdt å minne om at det var brudd på denne praksisen som utløste streika i 1974.

Melbye har selvfølgelig sin demokratiske rett til å kjempe for sin oppskrift og må gjerne bruke lov og forskrifter som argument. Men da må også vi innrømmes retten til å kjempe for vårt syn. En fagbevegelse som begrenser sin virksomhet til saker som ikke strekker seg lenger enn lovverket vil være en ynkelig fagbevegelse. En fagforening skal ivareta medlemmenes almene interesser i vid forstand. Konflikten med Melbye er derfor en tradisjonell interessekonflikt hvor lovverket bare utgjør en del av flere faktorer det må tas hensyn til. Det bør også Melbye vite.

Hvis Melbye, som medlem i HLF, lykkes i sitt framstøt mot oss, vil det være en uakseptabel flytting av grenser. I den forrige konflikten fikk bedriften støtte av HLF. Vi får håpe at HLF ser alvoret i den provokasjonen Melbye nå står for, og at de har klokere tanker denne gangen.

Heismontøren nr.2 - 1999, Terje Skog

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no