Brakker ikke godt nok?

Foreningas avtale med HLF om at lærlingene på Opphei skal innkvarteres på brakke har satt i gang en opphetet debatt innad i foreninga. Kritikerne mener at dette innebærer en standardsenking i bransjen på overnatting, mens foreningsledelsen forsvarer avtalen med at alternativet var at bedriftene ellers ikke ville ansatt lærlinger utenfor Oslo.

Brakke eller ikke brakke
For mange har diskusjonen blitt et spørsmålet om for eller i mot brakke. Bare det å inngå en avtale om brakke i det hele tatt, uavhengig av standard, synes vanskelig å svelge. Om brakkene - da de ble inspisert av foreninga - er det å si at de er av såkalt 2000-standard, hvilket innebærer rom med egen WC og dusj. Innkvarteringen som Reber hadde på Gardermoen var for øvrig av samme standard. Videre skulle rengjøringen i fellesrommene gjøres daglig, mens rommene skulle rengjøres 2 ganger i uka.

Klønete av HLF
Det viste seg fort at rengjøringen ikke var slik som lovet. Videre fikk ikke lærlingene installert skrivepulter på rommene slik som forutsatt, samtidig som madrassen ikke holdt særlig god standard. Dette ble HLF gjort oppmerksomme på uten at noe tilsynelatende skjedde for å rydde opp. Et av kullene på Opphei ble så forbanna at de nærmest truet med å dra hjem hvis det ikke ble orden på sakene. På det første kullet på Opphei som bodde brakkene hadde heller ikke HLF sørget for transport i henhold til avtalen med foreninga, samtidig som de holdt igjen utbetalingen av den avtale dietten på kroner 210,- pr. dag. Isteden mente HLF at maten skulle inntas i sin helhet på brakka eller Opphei.

Tarifforhandlinger
Bakgrunnen for at lærlingene på Opphei har blitt innkvartert på brakkene på Alna i Oslo skriver seg til tarifforhandlingene i “94, “96 og “98. I forbindelse med innføringen av Reform “94 fikk bransjen for første gang anledning til å opprette en egen heisrettet lærlingskole. Det ga seg ikke selv at Opphei har blitt hva den er i dag. I forhandlingene med HLF måtte foreninga både gi og ta for å oppnå noe, selv om fasiten i dag uten tvil er at vi har fått mer enn vi ga. Mens elektrikerlærlingene har en VK2 på under 500 teoritimer har vi i heis 655 teoritimer. Det må også huskes at vi i tariffoppgjøret i 1996 måtte kompensere dette med en lavere prosentvis lærlingelønn, men at vi 2 år senere klarte å krangle dette opp på samme prosenten.

Lærlinger eller ikke
HLFs store pressmiddel mot hele Opphei lå i at dette var en ordningen som var meget dyr med tanke på at alle lærlingene i hele landet måtte komme inn til Oslo for å få VK2. Til sammenligning får elektrikerlærlingene sin VK2 regionalt. Kravet var derfor at vi måtte gå med på å senke reise- og diettkostnadene hvis bedriftene i det hele tatt skulle gå med på å ansette lærlinger utenfor Oslo. Dette vurderte foreninga høyst reelt som et standpunkt som kunne velte hele innføringa av VK2 gjennom Opphei. Tatt i betraktning den liberaliseringen som har skjedd med forskriften hvor elektrikere kan jobbe med heis var det, og er det, høyst viktig å få arbeidsgiverne til å satse på lærlinger. Selv om iveren etter å ta lettvinte løsninger som å benytte elektrikeretil selvstendig arbeid med heis ikke lenger blir nevnt så ofte, er det nok å se på Melbye Heisservice som nettopp prøver seg på dette. Slike råtne initiativ kan lett spre seg om de ikke stoppes og da kan også hele lærlingeordningen i faget ryke.

Anker fra høsten
Brakkene på Alna er en midlertidig løsning fram til sommeren. Fra høsten av er det meningen å kunne innkvartere lærlingene på Anker Hybelhus. Denne avtalen er imidlertid ikke klar enda. På Anker er det meningen å leie en korridor med 6 enkeltrom på 18 kvadratmeter med egen WC og dusj. Videre har korridoren 2 dobbeltrom som enten kan benyttes som enkeltrom, eller leies ut til andre. I korridoren vil det være stort oppholdsrom og kjøkken som kun er for våre folk. Mat kan enten lages på eget kjøkken eller kjøpes på Anker Hotel som er bygningen ved siden av. Noe av forutsetningen for dette er fra HLFs side at rommene også kan benyttes av montører på HBU når det ikke går kurs på Opphei

Heismontøren nr.2 - 1999, John Walderhaug

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no