|
Import (og eksport) er nyttig
realøkonomisk virksomhet i motsetning til spekulasjon, som typisk kan
foregå slik: Du veksler NOK mot DM, fordi du tror og håper at kronekursen
er fallende. Ja, kanskje du er en så stor "aktør" at ditt salg av kroner
merkes så mye at det svekker kursen. Er du heldig, er du tidlig ute i
en sjølforsterkende bølge av kronesalg, og kursen på krona synker kraftig
i løpet av noen dager. Når du tror krona har nådd bunnen, kjøper du tilbake
kroner, men siden hver krone koster mindre enn da du solgte dem, sitter
du igjen med en pott DM i tillegg til den mengden kroner du hadde opprinnelig.
Du har tjent penger uten å skape eller produsere noe som helst.
Er
det mulig å stoppe skadelig valutahandel?
Er det mulig å stoppe den siste form for valutahandel uten
å ødelegge for den første, som jo må kunne skje p.g.a. nødvendig import
og eksport? Den amerikanske Nobelprisvinner i økonomi James Tobin har
gjentatte ganger siden 1978 foreslått å legge en liten avgift på valutautransaksjoner,
ca. 0.5%. En bilimportør ville dermed blitt beskattet med 5000 kr. hver
gang hun vekslet til seg DM for en million NOK for å betale den tyske
produsenten. Det kan hun leve med. Men spekulanten ville fått trøbbel,
for han tjener pengene på kursendringer. La oss si at kronekursen har
svekket seg med 1.5% når han skal til å kjøpe tilbake kronene han solgte
opprinnelig. Dette er 15000 kroner av den millionen han har solgt. En
Tobin-avgift ville tatt 5000 NOK ved salg og 5000 NOK ved tilbakekjøp,
og spekulanten ville få redusert sin profitt med 2/3. Dermed ville han
svært ofte avstått i utgangspunktet - det ville blitt mye mindre spekulasjon.
Tobin-avgiften ville altså rammet spekulantene, ikke eksport og import.
Er
de praktiske forutsetningene for å ilegge en Tobin-avgift tilstede?
For det første: All handel med kroner innebærer at penger flyttes
mellom kontoer i norske banker, også når utenlandske aktører er
involvert (utlendingene har da konto i en norsk bank). Norske kroner forefinnes
bare som bankinnskudd i Norge. Utafor landet finnes bare (i denne
sammenhengen) små mengder sedler og mynter, ingen bankinnskudd. For det
andre: Alle norske banker må under dagens system seinest innen 10 dager
rapportere hver eneste valutatransaksjon til Norges Bank; beløp, hva formålet
med transaksjonen må rapporteres! Hovedpoenget med denne rapporteringa
er økonomisk statistikk knytta til utenriksregnskapet. Denne rapporteringa
er så detaljert at Økokrim av og til henvender seg til NB og får data
for enkelt-transaksjoner som de har mistanke om er forbundet med noe kriminelt.
NB har altså full oversikt, men styrer ikke. Men Norges Bank har riset
bak speilet, fordi den kan frata en norsk bank som ikke følger de gjeldende
spilleregler, retten til å drive virksomhet. Dermed er alle tekniske forutsetninger
for en effektiv ilegging av Tobin-avgift til stede, her og nå! Hvorfor
får vi ikke høre om dette? Hvorfor debatteres ikke dette? Veit for eksempel
Stortingsrepresentantene eller regjeringsmedlemmene i det hele tatt om
disse tingene? Jeg tviler sterkt.
"Flytter
penger med et tastetrykk"
"I dag kan millioner flyttes med et tastetrykk", gjentar de
papegøyeaktig og tror de er veldig dypsindige, fordi de har lest det i
Dagens Næringsliv eller Economist eller noe slikt. Men millionene blei
flytta med "et tastetrykk" allerede før annen verdenskrig, for da overførte
man penger telegrafisk! Det man ikke kunne gjøre så effektivt den gang,
men som man kan gjøre i dag, er å kontrollere transaksjonene. Data-
og netteknologien gjør det lettere enn noensinne å styre - styringsmulighetene
har styrket seg mye mer enn muligheten til å flytte penger! NB kan forbedre
sitt kontrollsystem og kan lett, hvis viljen er tilstede, ha alle norske
banker knytta til seg i et nett, med et datasystem som registrerer og
evaluerer alle transaksjoner når det skjer. Evalueringa kan gjøres
av "intelligente" programmer som umiddelbart kan oppdage suspekte mønstre
i transaksjonene.
Valutaspekulasjon
påvirker renta
Hva har så dette med renta å gjøre? Poenget er at hvis man får begrenset
spekulative kapitalbevegelser, vil kronekursen endre seg i et langsomt
og forutsigbart tempo. De voldsomme svingningene blir blokkert. Et land
som eksporterer mer enn det importerer, eller låner ut penger til andre
land (Norge har i mange år gjort begge deler) vil få en langsomt stigende
kurs på egen valuta. Den voldsomme nedgangen i krona akkurat nå ville
ikke ha skjedd, sjøl om kursen kanskje ville ha flatet ut eller sunket
litt p.g.a. underskudd i utenrikshandelen for første gang på mange år
(lav oljepris). Men kursendringa ville vært så langsom at det ville vært
helt unødvendig og overflødig av landets sentralbank å gripe inn i denne
prosessen med kunstig høyt rentenivå for å hindre nedgang i kursen. Rentenivået
kunne dermed forblitt på et lavt nivå. En annen sak er at Norges Bank
antagelig har vikarierende motiver. De har sett seg tjent med å bruke
den forbigående spekulative bobla mot krona som et påskudd for å stramme
inn på økonomien til vanlige mennesker. Men det er en annen diskusjon.
Heismontøren
nr.2 - 1999, Trond
Andresen
|
Trond
Andresen
er amanuensis i reguleringsteknikk ved NTNU i Trondheim. Der sitter
han i kollegiet, som er NTNU sitt styre.
Trond var innleder på siste Reberkonferanse hvor han tok opp aktuelle
temaer vedrørende økonomisk politikk.
I dette innlegget påpeker han at renta kan styres politisk hvis
politikerne benytter styringsverktøy på finanspolitikken. |
|