Renta kan styres

Import (og eksport) er nyttig realøkonomisk virksomhet i motsetning til spekulasjon, som typisk kan foregå slik: Du veksler NOK mot DM, fordi du tror og håper at kronekursen er fallende. Ja, kanskje du er en så stor "aktør" at ditt salg av kroner merkes så mye at det svekker kursen. Er du heldig, er du tidlig ute i en sjølforsterkende bølge av kronesalg, og kursen på krona synker kraftig i løpet av noen dager. Når du tror krona har nådd bunnen, kjøper du tilbake kroner, men siden hver krone koster mindre enn da du solgte dem, sitter du igjen med en pott DM i tillegg til den mengden kroner du hadde opprinnelig. Du har tjent penger uten å skape eller produsere noe som helst.

Er det mulig å stoppe skadelig valutahandel?
Er det mulig å stoppe den siste form for valutahandel uten å ødelegge for den første, som jo må kunne skje p.g.a. nødvendig import og eksport? Den amerikanske Nobelprisvinner i økonomi James Tobin har gjentatte ganger siden 1978 foreslått å legge en liten avgift på valutautransaksjoner, ca. 0.5%. En bilimportør ville dermed blitt beskattet med 5000 kr. hver gang hun vekslet til seg DM for en million NOK for å betale den tyske produsenten. Det kan hun leve med. Men spekulanten ville fått trøbbel, for han tjener pengene på kursendringer. La oss si at kronekursen har svekket seg med 1.5% når han skal til å kjøpe tilbake kronene han solgte opprinnelig. Dette er 15000 kroner av den millionen han har solgt. En Tobin-avgift ville tatt 5000 NOK ved salg og 5000 NOK ved tilbakekjøp, og spekulanten ville få redusert sin profitt med 2/3. Dermed ville han svært ofte avstått i utgangspunktet - det ville blitt mye mindre spekulasjon. Tobin-avgiften ville altså rammet spekulantene, ikke eksport og import.

Er de praktiske forutsetningene for å ilegge en Tobin-avgift tilstede?
For det første: All handel med kroner innebærer at penger flyttes mellom kontoer i norske banker, også når utenlandske aktører er involvert (utlendingene har da konto i en norsk bank). Norske kroner forefinnes bare som bankinnskudd i Norge. Utafor landet finnes bare (i denne sammenhengen) små mengder sedler og mynter, ingen bankinnskudd. For det andre: Alle norske banker må under dagens system seinest innen 10 dager rapportere hver eneste valutatransaksjon til Norges Bank; beløp, hva formålet med transaksjonen må rapporteres! Hovedpoenget med denne rapporteringa er økonomisk statistikk knytta til utenriksregnskapet. Denne rapporteringa er så detaljert at Økokrim av og til henvender seg til NB og får data for enkelt-transaksjoner som de har mistanke om er forbundet med noe kriminelt. NB har altså full oversikt, men styrer ikke. Men Norges Bank har riset bak speilet, fordi den kan frata en norsk bank som ikke følger de gjeldende spilleregler, retten til å drive virksomhet. Dermed er alle tekniske forutsetninger for en effektiv ilegging av Tobin-avgift til stede, her og nå! Hvorfor får vi ikke høre om dette? Hvorfor debatteres ikke dette? Veit for eksempel Stortingsrepresentantene eller regjeringsmedlemmene i det hele tatt om disse tingene? Jeg tviler sterkt.

"Flytter penger med et tastetrykk"
"I dag kan millioner flyttes med et tastetrykk", gjentar de papegøyeaktig og tror de er veldig dypsindige, fordi de har lest det i Dagens Næringsliv eller Economist eller noe slikt. Men millionene blei flytta med "et tastetrykk" allerede før annen verdenskrig, for da overførte man penger telegrafisk! Det man ikke kunne gjøre så effektivt den gang, men som man kan gjøre i dag, er å kontrollere transaksjonene. Data- og netteknologien gjør det lettere enn noensinne å styre - styringsmulighetene har styrket seg mye mer enn muligheten til å flytte penger! NB kan forbedre sitt kontrollsystem og kan lett, hvis viljen er tilstede, ha alle norske banker knytta til seg i et nett, med et datasystem som registrerer og evaluerer alle transaksjoner når det skjer. Evalueringa kan gjøres av "intelligente" programmer som umiddelbart kan oppdage suspekte mønstre i transaksjonene.

Valutaspekulasjon påvirker renta
Hva har så dette med renta å gjøre? Poenget er at hvis man får begrenset spekulative kapitalbevegelser, vil kronekursen endre seg i et langsomt og forutsigbart tempo. De voldsomme svingningene blir blokkert. Et land som eksporterer mer enn det importerer, eller låner ut penger til andre land (Norge har i mange år gjort begge deler) vil få en langsomt stigende kurs på egen valuta. Den voldsomme nedgangen i krona akkurat nå ville ikke ha skjedd, sjøl om kursen kanskje ville ha flatet ut eller sunket litt p.g.a. underskudd i utenrikshandelen for første gang på mange år (lav oljepris). Men kursendringa ville vært så langsom at det ville vært helt unødvendig og overflødig av landets sentralbank å gripe inn i denne prosessen med kunstig høyt rentenivå for å hindre nedgang i kursen. Rentenivået kunne dermed forblitt på et lavt nivå. En annen sak er at Norges Bank antagelig har vikarierende motiver. De har sett seg tjent med å bruke den forbigående spekulative bobla mot krona som et påskudd for å stramme inn på økonomien til vanlige mennesker. Men det er en annen diskusjon.

Heismontøren nr.2 - 1999, Trond Andresen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no