|
Fra 1.juli skal heisbransjen forholde seg til heisdirektivets bestemmelser
om markedsføring, montasje og kontroll av heiser. Dette har medført en
del usikkerhet om det da skal være fritt frem for bedriftene å ta sin
egen kontroll og derved å slippe unna den eksterne sluttkontroll foretatt
av et godkjent organ. Jeg forstår usikkerheten fordi de som har skrevet
heisdirektivet umulig kan ha forstått at direktivet også skal kunne leses
og brukes i det praktiske livet av andre enn jurister. Direktivet er så
full av artikler, vedlegg, moduler, forkortelser og henvisninger at det
hele blir så uoversiktlig og uklart at en kan bli sprø av mindre; men
det er kanskje det som er hensikten? Når så departementet og BE er like
uklar i sine tolkninger som en Gro Harlem Brundtland på sitt verste, blir
det ikke bedre!
EU-direktivet
Et EU-direktiv er først og fremst et virkemiddel for å harmonisere de
enkeltes lands lover som utgjør en hindring for fri handel innen EU/ EØS.
Direktivet skal hindre at det gjøres vedtak som medfører begrensning av
markedsføring, ibruktaking eller bruk av heis som tilfredstiller heisdirektivet.
Direktivet inneholder ikke noe forbud mot offentlig heiskontroll, enten
det er nymontasje, større reparasjoner og ombygninger, men det står at
det enkelte firma skal bestemme hvilket teknisk kontrollorgan de vil bruke
til sluttkontrollen, og det åpnes for at firmaet kan gjøre hele prosedyren
frem til CE merkingen selv. Men dette krever at bedriften skaffer seg
et kvalitetssertifikat som er både dyrt og som i den virkelige verden
sannsynligvis bare betyr en ekstra utgift til ingen nytte. Direktivet
legger også stor vekt på at det er det enkelte land som har ansvaret for
å ivareta personers sikkerhet og helse på sitt territorium. Hadde den
politisk og byråkratisk vilje vært for offentlig sluttkontroll, så hadde
det vært byråkratene som hadde ført kampen mot nedleggelse av offentlig
kontroll; ikke en fagforening med 650 medlemmer!
Heiskontrollens rolle
Nå er det er ingen hemmelighet at EU-tilhengerne i departement og i BE
ønsker å liberalisere og privatisere heiskontrollen. Vi heismontører har
tatt kampen før, og resultatet ble opprettelsen av Norsk Heis Kontroll
som sammen med den kommunale heiskontrollen uten tvil har vært med å øke
sikkerheten for brukerne av heiser. Med departementets holdninger kan
HMF igjen måtte sloss mot tilpasningsflinke politikere og byråkrater som
har privatisering og konkurranse som sin ledestjerne. Nå er det riktig
nok ”lys i tunnelen”, for signaler fra myndigheter, store deler av heisbransjen
i og utenfor HLF, kan tyde på at også etter 1.juli vil NHK bli det tekniske
organet som skal ta seg av sluttkontrollen ved overlevering av nye heiser,
større reparasjoner og ombygninger hvor heisdirektivet er gjeldene. Kontroll
med heiser i drift er ikke direktivbestemt, så her kan departementet selv
bestemme at både den kommunale heiskontrollen og NHK fortsatt skal være
kontrollinstansen på norske heiser. Men sikker på at det blir slik kan
vi ikke være, derfor mener jeg at fagforeningen må fortsatt prioritere
arbeidet mot privatisering; og om nødvendig gå til aksjoner mot de politiske
myndigheter. Myndighetens angrep mot den offentlige heiskontroll må sidestilles
med de samme myndigheters angrep mot fagbeskyttelsen, og bruken av elektrikere
til selvstendig arbeid på heiser. HMF har som prioritert arbeid å sloss
for en offentlig heiskontroll og at kun heismontører skal kunne arbeide
selvstendig på heis. Er vi ikke villige til å aksjonere mot myndighetenes
liberalisering på disse områdene, er jeg redd vi om ikke alt for lenge
kan oppleve at både baker og smed vil får departementets velsignelse til
å arbeide selvstendig på heis.
Heismontøren
nr.3 - 1999, Tor
Sundby
Les mer om heiskontrollen
|
Heismontørenes Fagforening,
Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no
|