Personlig Digital Assistent heismontørenes nye venn?

Har du lagt merke til disse små datamaskinene som folk har i brystlommen eller på innerlommen? Er du blant de som har lagt merke til at alt fra ølkjørere, banker til iskrembiler er utstyrt med enten en liten datamaskin eller et helt dataanlegg som skriver ut faktura ute hos kunden? PDA, eller Personlig Digital Assistent kalles de minste av disse maskinene.


Palm III

Ulike typer
Det er finnes to hovedtyper med PDAer å få fatt i. Den ene består av noe som kan beskrives som en litt tykk skjerm som man skriver på med en spesialpenn. Denne maskintypen er minst og passer i de fleste brystlommer. Man er avhengig av å kommunisere med den ved hjelp av en spesiell skrifttype som ligner på formskrift Den andre versjonen har tastatur og fremstår som en mikro-utgave av en tradisjonell PC. Kapasiteten på disse er ofte større samtidig som de kan ta ekstra hukommelse i form av kort som stikkes inn i maskinen. Minst en av disse har tastatur samtidig som man kan bruke penn som pekeverktøy på skjermen.

Verktøy
Ryktene vil ha det til at enkelte bedrifter nå lukter på mulighetene for å ta i bruk dette verktøyet i heisbransjen. Hva kan man tenke seg at de vil med dette? Mengden teknisk dokumentasjon vi skal ha med på jobben øker. I tillegg kommer stadige oppdateringer i forhold til tidligere utgitt materiale. Vi sitter med en stor bunke informasjon som vi med fordel kan finne frem i en gang i fremtiden. Da kan det bli litt vanskelig å forholde seg til infoskriv nr. 8, 98. Handlet det om fangapparater tro? Man kan tenke seg at det ville være noe enklere å søke etter informasjon om fangapparater i en tekstbehandler. Denne leter gjennom flere hundre sider tekst på sekunder. Vi har delekasser med tilhørende delenummer, vi har oppdrag som ofte trenger oppfølging lengre frem i tid. Det er ganske hendig å kunne slå opp på den bestemte jobben for å fortelle formannen hvordan status var sist du forlot anlegget. Vi skal også holde orden på kjøresedler og det hadde ikke vært ueffent å ha oversikten over jobbene man utførte i en PDA. Det være seg ekstratimer eller kundeinformasjon.

Egne erfaringer
Jeg har jobbet med en PDA et par år. I utgangspunktet av private årsaker, men oppdaget fort at enkelte oppdrag, en fyldig telefonliste, avtalebok, noe teknisk dokumentasjon samt kjøreboka var svært hendig å ha i en og samme enhet. Jeg har tatt i bruk maskinen til en ting av gangen og tilpasset bruken etter mitt behov. Jeg tror det er en forutsetning for effektiv bruk av en PDA at man også bruker den privat. Likeledes er det enkelte ting, også i forhold til jobben som jeg ikke har tatt denne i bruk til. Det handler om å bruke verktøyet til hva det er mest egnet til. Noen har forsøkt med små datamaskiner og gitt opp etter en tid. Faren ligger i at man benytter utstyr man ikke stoler på eller tar det i bruk til mer enn det er egnet for. Så fører man de manuelle listene ved siden av de elektroniske. Merarbeidet gjør at man gir opp. Jeg fornemmer at man lett kan skyte over målet ved – i første omgang å forsøke og ta i bruk maskinen til alt på en gang. Da er det plutselig mye som skal stemme. Det blir som om en bedrift skulle avskaffe bruk av papir over natten. Delelager, oppdrag, telefoner, teknisk dokumentasjon, oppdateringer av informasjon, kjøresedler, timesedler. Skulle man ha alt dette til å fungere på en gang, tror jeg det ville bli dyrt, samtidig risikerer man at folk gir opp underveis. Erfaringen er at en PDA kan gjøre arbeidsdagen lettere samtidig som man får mindre å bære på. Med maskinen godt plassert i sidelommen på arbeidsdressen blir informasjonen lettere tilgjengelig der og når du trenger den. Man kan yte bedre service overfor kunder og bedriften - og ikke minst seg selv. Jeg vil ta med et lite men, en effektiv utnyttelse av verktøyet krever at man tar i bruk, og nærmer seg denne teknologien med omtanke

Heismontøren nr.3 - 1999, Magne A. Bauge


Hjem Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no