Har stor tro på det nye distriktet

– Gratulerer Terje Skog med valget som leder av EL&IT Forbundets største distrikt med hele 6500 medlemmer.
– Takk.

– Hvordan kan det ha seg at en heismontør har blitt valgt til leder i forbundets største distrikt når vi i mange andre sammenhenger har hatt problemer med å bli representert i det hele tatt?
– Jeg må berømme de andre organisasjonene i distriktet for et veldig godt samarbeidsklima hvor man har ønsket å finne løsninger istedenfor å besette posisjoner ut i fra kjøttvekta. At det ble meg er vel et sammenfall av flere omstendigheter og at det kanskje var jeg som hadde best anledning.

– I siste nummer av Nettverk, medlemsbladet til forbundet, framstilles organisasjonsmodellen som distrikt Oslo og Akershus har valgt som en overgangsordning til forskjell fra hva som har blitt resultatet i andre distrikt. Hva synes du om det?
– Det er klart at det blir mye prøving og feiling framover, men det vil jo gjelde alle distrikt. Jeg tror allikevel at vår organisasjonsmodell ligger nærmere opp til den endelige enn andre distrikt, samtidig vil vi i mye større grad være i stand til å gjøre nødvendige endringer underveis. Faktisk mener jeg vi har valgt en smart løsning.

– Kan du utdype dette litt nærmere?
– Jo, alle nye organisasjoner trenger tid for å finne sin endelige form. Ved at vi har valgt en organisasjonsmodell som lett kan tilpasse seg vil vi derfor lettere få en riktig utvikling av forbundet. Andre distrikt har til forskjell allerede i meget bestemte former fastlagt organisasjonsformen, og dette tror jeg er uheldig for utviklingen av det nye forbundet. Videre har vi valgt å ikke ansette noen på heltid i distriktet fordi vi i løpet av det kommende året ønsker å kartlegge behovet nøyaktig før vi bestemmer noe vi ikke kan reversere.

– Har organisasjonsformen således blitt helt i samsvar med dine og heismontørenes ønsker?
– Sjøl var jeg for en litt annen løsning med blant annet en noe sterkere økonomi til distriktet. Løsningen er således et kompromiss. Men jeg har en god følelse for at vi har kommet fram til en modell som de fleste så langt kan være fornøyd med, og jeg tror at folk stort sett er løsningsorienterte.

– Hva er så den store forskjellen på organiseringen av Oslo og Akershus og andre distrikt?
– Det er viktig å få med at det skjer noe positivt i flere distrikt og at vi ikke er annerledes. Den største forskjellen mellom oss og et par andre distrikt er at de har vedtatt at det ikke skal eksistere fagforeninger i deres distrikt. For meg er klubb og fagforening grunnorganisasjonen, mens distriktet er forbundet sentralt sitt lokale organisasjonsledd. Det er medlemmene som eier grunnorganisasjonen og det er forbundet som eier distriktet. Selv om arbeidet i distriktet er demokratisk oppbygd må vi ikke glemme at vedtektene har fastslått nettopp at distriktet hører direkte under forbundet sentralt. Etter min mening er en av distriktets viktigste oppgaver å hjelpe til å styrke grunnorganisasjonen. Likeledes mener jeg at forbundet sentralt må overføre mer makt og myndighet til distriktene. En slik desentralisering vil motvirke byråkrati og fremmedgjøring av forbundet.

– Skaper du ikke et kunstig skille mellom forbundet lokalt og sentralt?
– Nettopp en desentralisering er et virkemiddel som vil forhindre slike kunstige skiller. Personlig tror jeg flere velger å danne fagforeninger. Ta for eksempel Energiverkene. Hvorfor skulle ikke de velge å danne en landsomfattende fagforening?

– Er det ikke å tro på julenissen at forbundet skal bli mer desentralisert?
– Det skjer mye spennende rundt om i flere distrikter om dagen. Det er langt fra gitt at fagforeningene legges i grus. Vi må også være klar over at distriktene har sine klare begrensninger i hvor mye penger de har å drive for, og de har heller ikke lov til å vedta høyere kontingent. Skal man ha noen aktivitet lokalt av noen betydning må man derfor ha fagforeninger som kan stå for mye av dette. I fagforeningene er det jo ingen begrensninger på hvor mye kontingent man kan ta inn hvis medlemmene ønsker dette. – Hva har skjedd i de distriktene som har vedtatt at de ikke skal ha fagforeninger? – I Agder for eksempel har 2 fagforeninger anket dette inn for forbundet sentralt uten å få gehør av administrasjonen. Denne saken kommer opp i førstkommende forbundsstyremøte i juni og blir ytterst viktig. – Tror du distriktet vårt vil fungere ipraksis? – Javisst. Vi vil legge opp til en god del studievirksomhet, utvikling av grunnorganisasjonen og å utvikle nødvendig politikk innenfor forbundet.

Heismontøren nr.3 - 1999, John Walderhaug

Styresammensetningen i distriktet

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no