Fleksibilisering og privatisering
-lite skjer i utvalget som vurderer Elektrofagforskriften

Gamle posisjoner med nye argumenter, er beskrivelsen fra NEKFs representant Henning Solhaug om framdriften i utvalget som skulle se på praktiseringen av elektrofagforskriften.

Utvalgsarbeidet

I begynnelsen av desember i fjor nedsatte Gunnar Berge etter initiativ og press fra LO/NEKF/HMF et eget hurtigarbeidende utvalgt som skulle se på Eltilsynets (ET) liberale praktisering av den nye elektrofagforskriften. Utvalget skulle kun bestå av tre representanter fra henholdsvis NEKF, NELFO og ET. Utvalget har til nå hatt tre møter og planlegger ytterligere to innen arbeidet avsluttes 16.januar i år. Heismontøren har tatt en prat med NEKFs representant, Henning Solhaug om hans inntrykk av utviklingen i utvalget.
-Jeg er skuffet over framdriften så langt og den manglende vilje som vises fra ET til å imøtekomme våre synspunkter, sier Henning.
-Hva betyr dette i praksis?
-ET har gjentatt sine holdninger om at en elektrofagarbeider ihh. til §13 er en person med et fagbrev som kun trenger bedriftsintern opplæring for å arbeide selvstendig innen andre fagområder, som f.eks. heis.
-Hvilke utspill har du og NEKF kommet med i utvalget?
-Vi har bl.annet foreslått at Opplæringsrådet for Elektro- og Elektronikkfag -OREE skal komme med forslag til hvordan overgangsbestemmelsene mellom fagene skal være. Dette har NELFO støttet, mens ET uttrykker sterk tvil. De kan ikke godta at andre instanser bestemmer over forskriften de er satt til å håndheve.
-Dette betyr i klartekst at ET har avvist dette innspillet?
-Du kan vel si det sånn.
-Har NELFO sålangt vært en støttespiller sammen med NEKF?
-Vel, sier Henning og drar litt på det, de har jo ikke gått i mot oss...
-Hvilke politiske konsekvenser ser du på sikt hvis ET får gjennomslag?
-Dette betyr i praksis en politikk som er basert på privatisering og kravet til økt fleksibilisering. Det offentlige mister kontroll og fagbevegelsen mister innflytelse.
-Hva innebærer dette i praksis?
-Dersom man legger seg på en praksis hvor man godkjenner overgang fra en grunnutdanning til en annen gjennom bedriftsintern praksis uten avlagt fagprøve, vil dette innebære et stort skritt i retning av privatisering av fagutdanninga. Systemet med offentlig godkjente teoriprøver, fagprøve og godkjenning av praksis i forbindelse med ervervelse av ny grunnutdanning vil falle bort.
-Er det grunnlag for å hevde at dagens system ikke fleksibelt nok?
-Nei, det er ikke holdbart. Tvert om er det få faggrupper som har så enkle overgangsregler som vi finner for elektrofagene. Systemet er fleksibelt både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
-Vil den nye praktiseringen få sikkerhetsmessige konsekvenser?
-Sikkerheten på elektriske anlegg kan bli en konkurransefaktor som utnyttes av mindre seriøse bedrifter. Husk at 80% av elbedriftene har under 20 ansatte.
-Hvilke andre negative konsekvenser ser du?
-Fleksibiliseringen vil åpne for å utnytte ulikheter i tariffsystemet mellom ulike faggrupper til å redusere prisen på arbeidskrafta og bryte opp enhetlige faggrupper som har skapt grunnlaget for faglig styrke.
-Hvordan ser du på “monopolargumentene”?
-Påstanden om at fagarbeidere i kraft av kompetanse gjennom et offentlig utdanningssystem har monopol, hvor kjøper og selger er representert, er i seg selv absurd. Monopolargumentene ender opp som et angrep på demokratiske rettigheter, dvs. retten til organisasjonsfrihet og frie forhandlinger om prisen på arbeidskrafta. Suksessfulle fagforeninger skal brytes ned.

Tiltak

-Hva bør skje framover?
-Hvis ikke ET endrer holdning er det tegn på at det hele er politisk styrt og klarert på et høyere hold. Forbundsstyret har i såfall vedtatt at dette kan ende opp med politisk streik. Vi er meget nærme dette nå.

Heismontøren nr.1 -januar 1995, John Walderhaug

Mer stoff om Forskrifter om faglig kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no