Arbeidsulykker med heis

En viktig årsak til de mange ulykker er stadig kortere byggetider og anbud som i all for stor grad på pris og ikke kvalitet. Liberaliseringen fører med seg økt stress på arbeidsplassen; den ufaglærte arbeidskraft øker og man går lettere på akkord med sikkerheten.
Det alvorlige er at blant "verstingene" som presser priser og byggetiden ned er det offentlige godt representert, og særlig har Statsbygg et noe frynset rykte som en byggherre som utelukkende tar hensyn til pris og ikke kvalitet i sine anbud.
Skal vi komme noe vei med den negative utviklingen i byggebransjen tror jeg at det er nødvendig at stat og kommuner går i spissen for at det igjen blir kvalitet som er det viktigste i anbudene og ikke utelukkende pris.

Men også på andre felter ser vi at liberaliseringen får alvorlige konsekvenser. Aldri før har det brent så mye som i de siste årene, noe som skyldes dårlig kontroll og utstyr på for eksempel elektrisk utstyr.
I heisbransjen ser vi at teknologien gjør heisene sikrere for publikum, men samtidig fører liberaliseringen og priskonkurransen til at det gies større spillerom for useriøse aktører med dårligere produkter som så absolutt ikke er til fordel for publikum. Billige og dårlige produkter er en sikkerhetsrisiko, som det er i alles interesse å få fjernet fra markedet.
Men så lenge karrierepolitikere og byråkrater ikke er sitt ansvar bevisst, blir det igjen fagbevegelsen og vi selv som må trå til.

Vi må bli flinkere til å sikre oss selv; det er ikke nok at vi er blitt flinkere til å bruke hjelm og vernesko.
Vi må bli flinkere til å si nei til å gjøre arbeid som en ikke er kvalifisert til; og vi må ikke bare tro, men vite. I begge ulykkene trodde arbeiderne at de hadde sikret seg selv godt nok, men de manglet tydelig kunnskaper om det de holdt på med. Bygningsarbeiderne som demonterte bygningsheisen trodde at tårnet ville falle inn mot veggen når de løsnet festene til husveggen
(det ramlet utover).
Heismontørene var ikke utlærte montører, og trodde at arbeidsplattformen var sikret godt nok med fire lydobrikker og to snekkertvinger; noe det altså ikke var.

Jeg kan for lite om den aktuelle bygningsheisen til å uttale meg videre om den ulykken. Men kravet om kortere og kortere montasjetid krever at det monteres uten stillas, og det krever igjen at vi heismontører må si nei når vi selv finner dette lite sikkert for hvor egen skyld. Men det stiller like stor grad til arbeidsgiver som skal sørge for at arbeidet kan utføres så sikkert som mulig for arbeiderne, og det stiller krav til myndighetene om at både bedrift og montør er kvalifisert til det arbeidet de skal utføre. I dag kan en bedrift i henhold til internkontroll holde opplæringsplan for montører hemmelig, i motsetning til for noen år siden da alle opplæringsplaner var offentlige, noe som er et klart tilbakesteg for både arbeidernes og publikums sikkerhet. Og slik vil det bli når liberalismen er politikerne og byråkratens ledestjerne.

14.januar 1999, Tor Sundby

Les mer i Bergensavisen

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no