Historie

- kampen for eget fag- innen elektrofagene- og eget avtaleverk


Heisfagets start

- Wisbech 1891, Fortuna 1894, startet som mekaniske bedrifter uten heisproduksjon
Hansen & Bjørnerød 1903
- Første heis 1898 Wisbech, verkstedklubb 1902
Mekanisk yrke, NJ&MF

Elektrikerne og NEKF

- Elektromontørenes Forening, Kristiania 1899,
- elektrikerne tilknyttet jern og metal, dannet eget forbund 1918 etter harde protester fra LO og NJ&MF
- NEKF utmeldt av LO fra 1925 til 1927 og fra 1933 til 1939
Industriforbundsformen, samorganisasjoner, reine fagforbund

Heisforening

- Egen heisgruppe Wisbech og Fortuna 1918, løste seg opp i nedgangstidene i 20-åra
- 5.desember 1930 ble HMF stiftet, heismontørene ble nektet av LO å melde seg ut av NJ&MF
og inn i NEKF, heismontørene melde seg alikevel inn
- 50 medlemmer

Streiken i 1932

- Bedriften Fortuna melder seg inn i MVL i slutten av 1931. Verkstedsoverenskomsten hadde fått lønnsnedslag. Klubben nektet å godta dette lønnsnedslaget, de var medlemmer av NEKF.
- 3 måneder ulovlig streik.
- EB og H&B hadde fått overenskomst gjennom NEKF.
- Seier med egen direkte overnskomst: LO og heismontørene / bedriften og NAF

1935, egen overenskomst gjennom NEKF

- Arbeidsgiverne ville koble oppgjøret motr verkstedoverenskomsten,
de måtte trues med streik før de ga seg
- Overenskomst (se vedlegg side 7), fra jernyrke til elektofag
- Heismontørene i Bergen startet egen gruppe i foreninga

Streiken i 1937

- Sympatistreik med elektrikerne fra 16.juni til 12.oktober,
egen streik fra 22.oktober til 10.januar 1938
- Riksmeglingsmannen koblet heisoverenskomsten til verkstedsoverenskomsten, streiken ble ulovlig
- Eget firma: Heise-service
- Hard streik med rettsforfølgning, innkalling til forhør på Grønland politikammer
- Seier: lønnsøkning med 7,5%, akkordliste for første gang,
vekk fra kobling til jern &metall - faget var nå endelig et elektrofag

Streiken i 1949

- Dårlig lønnsutvikling under og etter krigen
viktige krav; begrensning av antall læregutter og eget alderstillegg
- streik fra 23.juli til 13.oktober, seier
- Eget firma: Heis-tjeneste

60-åra: kampen for fagbeskyttelse

- Kampen for å forhindre at ufaglærte drev med reparasjoner og montering
- Bestemmelser i slutten av 40-åra fra Oslo Heiskontroll om hvem som skulle gjøre
arbeidet hjalp noe, men reglene var lette å tolke feil vei.
- Faget ble underlagt lærlingeloven på midten av 50-tallet
- Kongelig resolusjon i 1965, kun det elektriske

Streiken i 1974

- fra 27.august i 3 måneder
- Forløpet for streiken var at mange bedrifter i lengre tid hadde forsøkt å misbruke kgl.res. til å bruke ufaglærte og utenlandsk arbeidskraft.
Tittelen smørere ble opprettet av flere bedrifter for å omgå overenskomsten
- Krav om fagbeskyttelse i overnskomst og lovverk, lønnskrav på kr.3,-, andre kronekrav
- "Vår streik din sikkerhet" "Retten til meningsfylt arbeid"
- Heistjeneste
- NAF truet med lockout av 90.000 jernarbeidere
- Innfridd bedrede lovbestemmelser i kgl.res., kronetillegg på 1,85,-

Streiken i 1979

- 30.oktober til 17.november retett mot NVE
- Lifton benyttet ufaglærte danske montører
- Seier, NVE trakk tilbake tillatelsen til Lifton

Boikott av statens anlegg i 1985

- Wilochregjeringa ville privatisere heiskontrollen
- Byggforskriftene ble endret slik de er i dag, Norsk Heiskonroll fra 1987

Tariffoppgjøret 1986: etterutdanning

- I 1986 fikk HMF fastslått i Heisoverenskomsten at alle heismontører har rett på minimum en ukes fagrettet etterutdanning.

Gå sakte aksjoner i 1987, utdanningssenteret

- gå sakte aksjoner på de fleste bedrifter fra mars og ut året for å få etablert etterutdanning i tråd med overenskomstens rettigheter.
- avtale med HLF i januar 1988
- Stiftelsen Heisbransjens Utdanningssenter (HBU) startes opp i 1988. HBU eies av HMF og Heisleverandørenes Landsforening (HLF) i fellesskap.

Myndighetenes og pressens angrep på heismontørene i 1990

- Stadige oppslag i pressen, spesielt Dagens Næringsliv, om heismontørene og deres såkalte "monopol"
- Statsråd Kristin Clemet (H) nedsetter et hurtigarbeidende utvalg som konkluderer med at "heismonopolet" må opphøre, dvs. uthule kravene til hvem som kan utføre arbeid på heiser. Konklusjonen blir etter press ikke realisert.

1994 - 10 dager i streik for deling av arbeid

- Etter knappe 2 ukers streik fikk Heismontørene gjennomslag for sine 2 prioriterte krav i i tariffoppgjøret:
* Retten til å dele arbeid
* Opprettholde læretiden i forbindelse med Reform -94

1996 - 14 uker i streik for vern av kollektive avtaler

- NHO og NELFO ønsket at flere overenskomster skulle konkurrere med Heisoverenskomsten.
- Etter 108 dager i streik ble det fastslått at Heisoverenskomsten skulle gjelde som eneste overenskomst ved arbeid på heis innen LO/NHO-området.

Fagbeskyttelse, en pilar i HMFs historie

Medlemsutviklingen i HMF

- 1930 - ca 50 medlemmer
- 1937 - 87 medlemmer
- 1955 - 163 medlemmer
- 1963 - 260 medlemmer
- 1974 - 250 medlemmer
- 1980 - 393 medlemmer
- 1990 - 650 medlemmer
- 2000 - 720 medlemmer
- 2005 -
745 medlemmer
- 2013 - 873 medlemmer