Av Richard Dalberg

Samfunnet brutaliseres. Volden blir hardere, arbeidslivet blir tøffere, flere ramler utenfor, de rike blir rikere og de fattige blir fattige. Vi er i ferd med å ta mange skritt tilbake i tid, bare fordi vi har gitt egoismen for stort spillerom.

Utenlandsk arbeidskraft er i vinden som aldri før. Etter Eu-utvidelsen i mai er det fritt fram for hvilket som helst utenlandsk selskap, i EU, å legge inn et anbud på en jobb i Norge (tjenesteyting) og bruke egen arbeidskraft fra hjemlandet på hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil medføre at den norske arbeidskraften vil bli kraftig utkonkurrert på lønns- og arbeidsbetingelser. I følge EU-direktivene er det fri flyt av tjenester …….. osv. osv. som gjelder, men det er ikke forbudt å ha nasjonale bestemmelser.
Det er ikke noe problem for de utenlandske arbeiderne å jobbe i perioder i Norge med en lønn på kr. 20,- til 50,- i timen, med arbeidsdager opp til 15 - 16 timer når de skal tilbake til hjemlandet for å leve av lønna. Verre blir det for de norske arbeiderne som må jobbe for den samme lønna og følge opp med like lange arbeidsdager som sine utenlandske venner, for i det hele tatt å kunne ha et arbeid. Hvordan i all verden skal man her i landet kunne leve på en lønn som er fra 60 til 80 prosent under den man lever av i dag, hvordan skal man ha muligheten til å følge opp familien med arbeidsdager på opp mot 16 timer og hvordan i all verden skal man kunne betjene dagens boliglån?

Langsiktig lønnsomhet
Næringslivstoppene i Norge er totalt i mot at den utenlandske arbeidskraften skal jobbe på norske lønns- og arbeidsvilkår ved tjenesteyting i Norge. Hva har de å vinne på det? Man behøver ikke å være matematiker for å skjønne at jo flere folk som er her i landet med mye penger å bruke, jo bedre er det for den norske økonomien!
På kort sikt så skjønner jeg at det kan være mulig å tjene på denne billige arbeidskraften. Men over tid så må det jo bli sånn at alle som jobber i Norge må gå ned på de samme vilkårene for å kunne ha arbeid. Da må jo fortrinnsvis alt annet bli billigere også. Fordi man får ikke solgt noe for mer enn hva man har råd til å betale for det. Det vil da med andre ord si at på lang sikt så vil ikke næringslivet tjene noe mer, fordi folk ikke får den samme kjøpekraften.
Er det ikke mye bedre at den utenlandske arbeidskraften får norske betingelser. Da har de utenlandske arbeiderne muligheten til å kunne "brenne" av noen kroner her i landet før de reiser hjem igjen og de norske arbeiderne opprettholder også sin kjøpekraften. Disse pengene vil jo fortrinnsvis havne i lomma til næringslivet. Min påstand er at næringslivet vil tjene mye mer på at den utenlandske arbeidskraften blir mer kjøpedyktige mens de er her til lands og jobber. Ikke minst blir det triveligere for de utenlandske arbeiderne å komme til Norge å jobbe når de også får muligheten til å "leve" litt mens de er her. De er jo faktisk akkurat som deg og meg, de utenlandske arbeiderne, og de ønsker helt sikkert å ha verdige lønns- og arbeidsbetingelser de også.
Jeg tror at den langsiktige gevinsten vil bli enormt mye større for næringslivet ved å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på arbeid i Norge.

Store forskjeller
Med utviklingen vi har hatt frem til i dag er det naivt å tro at alle skal leve på like vilkår. Det vil alltid være klasseskiller og i dag er det veldig stor forskjell på fattig og rik, men den behøver ikke å bli noe større. Med å endre på samfunnsfilosofien har vi sammen, fattig som rik, muligheten til å snu utviklingen og opprettholde velferdssamfunnet og de grunnleggende sunne verdiene. Vi må alle ta i et tak og ofre litt av oss selv. Gjør det virkelig så vondt inni oss å se at andre har det bra og lever et godt liv, og er det virkelig så farlig at andre folk har gode lønns-, arbeids- og levevilkår når man har "bingen" full selv. Det er vel bare fint at det blir flere som lever et "rikt" liv, men hvor rik behøver man egentlig å være?

Kjempet for rettighetene
Norge har frem til i dag hvert et av de beste landene å bo i. Med rikdom og velferd har det ikke manglet på så veldig mye de siste årene. Men denne velstanden vi har hatt i så mange år kom ikke helt av seg selv. Hadde det ikke hvert for menneskets evne til å stå sammen når de trenger det som mest, ville vi hatt et helt annet samfunn enn det vi har hatt frem til i dag. Med respekt, kjærlighet og medfølelse for hverandres liv gikk folk sammen for å bedre sine levekår. Fra å ha stått alene med "lua i hånda" for å få en jobb med dårlige lønns- og arbeidsvilkår kjempet de sammen gjennom store deler av 1900-tallet for å skape det velferdssamfunnet vi har hatt frem til i dag. Hvorfor skal Norge bli dårligere enn hva det har vært tidligere?
Som en kompis av meg sa: "Når du er verdens beste idrettsutøver, så trener du ikke mer for å bli dårligere enn det du er i dag"!

Selvdyrkelse
Mange av oss har tatt dette velferdssamfunnet som en selvfølge. De fleste av oss har ikke gjort noe for å få det, vi er bare født midt oppi det. Sakte men sikkert har vi gått fra å være et folk med moralske verdier og omsorg for våre medmennesker til et folk som kun tenker på seg og sin "egen lille verden". Vi vil alle ha finere bil, større tv, større hus, hytte ved sjøen, hytte på fjellet osv. osv. Alt dreier seg om å få mest mulig. Ikke nok med at det matrealistiske skal stå i fokus, nei da, vi må ha enda mer. Selvfølgelig må vi ikke glemme at man er en taper hvis man ikke har et kjent tryne. Med reality-konseptet kan hvem som helst bli kjendis og om ikke egoismen var stor nok fra før av så har den i hvert fall tatt helt av med dette. Enten du er politiker, næringslivstopp, skuespiller, supermodell eller "bonde" så er det om å gjøre å få mest mulig medieoppmerksomhet. Politikerne har glemt sin ideologi, næringslivstoppene er blindet av rikdom, skuespillere og supermodeller dyrker seg selv og nå har de klart å få "bonden" med på kappløpet. Dermed har vår tidligere omtalte "egen lille verden" bare blitt mindre og mindre, og skrumpet inn til kun å gjelde oss selv.
Med tanke på sin omsorg kun for seg selv, så lurer folk på hvorfor de til stadighet opplever konflikter og samlivsbrudd! Med tanke på at vi kun tar hensyn til våre egne ønsker og følelser, uten engang å ofre en eneste tanke på hva andre måtte ønske, så sier det seg kanskje selv hvorfor det ofte ender slik. Uten respekt og medfølelse "tråkker" vi oss vei for å få oppnå vår egen vilje og i tillegg forventer vi at alle andre skal stille opp uten at vi gir noe tilbake selv. Det er bare meg, meg, meg og mer, mer, mer som gjelder. Samfunnet er inne i en vond sirkel og det er skremmende å tenke på utviklingen hvis vi ikke stopper den her!

Nye kort
La oss slippe litt taket i dagens samfunnsutvikling og begynne å tenke litt på de sunne verdiene her i livet. Hva er egentlig poenget med at vi er her? Det vil vi kanskje aldri få svar på, men det får en til å tenke litt. Det er ikke forbudt å ha i "overflod", og det er sikkert i mange tilfeller også velfortjent, men det er ikke dermed sagt at man skal bruke all energi på å få enda mer og i tillegg sørge for at andre får mindre. Er det ikke bedre å leve et liv hvor man bidrar til at så mange som mulig kan leve godt.
Hvis vi tenker oss litt om og går inn i oss selv, hva er det vi mennesker egentlig ønsker oss? Uansett hvilket yrke du har, om du er ung eller gammel, om du er rik eller fattig spiller ingen rolle. Ser du godt nok etter og er 100 prosent ærlig med deg selv, vil du se at du ønsker deg et stabilt familieforhold med kjærlighet, trygg økonomi, gode venner og en sikker fremtid. Ingen ønsker å være ensom og alene, for hva er vel all verdens rikdom hvis en ikke har noen å dele den med?
Det er ingen klisjé. Det er sånn vi mennesker er satt i sammen, vi fungerer best i trygge omgivelser i sammen med andre. Det er bare det at vi for øyeblikket har glemt dette litt og gitt egoismen litt for mye spillerom. Slipp taket på denne egoismen og start med nye kort fra nå av. La omtanke for andre menneskers ve og vel komme i fokus. Med respekt, kjærlighet og medfølelse for våre medmennesker kan vi sammen gjenskape sunne verdier og gode levekår for alle. Det er ikke for sent å begynne …… ennå!

Heismontøren nr. 3- 2004