Av Redaksjonen

Klassekampen og VG har skrevet om forholdene i det irske lavprisflyselskapet Ryanair. Her vises næringslivets sanne ansikt i deres kamp om mest mulig inntjening. Denne artikkelen er hentet fra begge aviser.

Ryanair er kjent for å føre an i priskonkurransen i lufta og møter sterk kritikk for sine lønns- og arbeidsforhold. Tjenestemannsforbundet HTF, som organiserer kabinansatte i Sverige forteller om brutale arbeidsvilkår. Arbeidsuker opp mot 64 timer, til en bruttolønn på 13.500 svenske kroner i måneden.
Tolv timer arbeidsdag uten pauser. De ansatte får ikke sykepenger det første året de er ansatt. Senere får de halv sykelønn, som regnes av en grunnlønn på seks tusen svenske kroner i måneden. 8100 kroner i straffeavgift for ansatte som sier opp det første året.

Stresset personell
Det handler blant annet om stressede piloter, en pilot som fikk hjerteinfarkt under flyging, motorbrann og for dårlig utdannet personell. Den britiske flyhavarikommisjonen AAIB offentliggjorde nylig en rapport om en ulykke ved Stansted i februar 2002, skriver Dagens Nyheter. Under landing begynte motoren på høyre side av Boeing 737-flyet fra Ryanair å brenne. Kabinpersonalet forsøkte da å åpne dørene på høyre side, men uten å lykkes.

Dårlig utdannelse
Passasjerene fikk panikk da de så hvordan flyvertinnene skjøv på døren uten at noe hendte. Først da de tilkalte hjelp fra sine mannlige kollegaer, fikk de åpnet en dør like ved den brennende motoren. Det i seg selv kunne ført til dødsulykker dersom vinden hadde snudd. Etter to års utredninger konkluderer AAIB med at Ryanairs nyansatte personell ikke hadde korrekt utdannelse til å åpne dørene i kabinen. Utrederne skriver også at de kabinansatte aldri hadde vært med på noen reelle øvelser. Den irske flyhavarikommisjonen offentliggjorde sist uke en rapport om en ulykke ved flyplassen Charleroi i Belgia for to år siden.

Klinisk død pilot
Like etter at Boeing 737-flyet fra Ryanair tok av fra rullebanen fikk piloten hjerteinfarkt. En lege om bord konstaterte raskt at kapteinen var klinisk død, men han overlevde ved hjelp av hjertemassasje og munn-til-munn-metode. I utredningen slås det fast at den 57 år gamle piloten hadde høyt blodtrykk. Og like før avgang hadde han hatt opphissede telefonsamtaler mens han ventet på annenpiloten som satt fast i bilkø. Ifølge rapporten var han misfornøyd med ansettelsesvilkårene og hadde problemer med å komme overens med arbeidsgiveren.
Også i fjor fikk Ryanair kritikk i en rapport som ble sendt til flyindustriens rapportsystem, Chirp. En britisk flygeleder uroet seg over det økende omfanget av hendelser rundt lavprisselskapene og da spesielt Ryanair på Stansted. Rapporten beskriver piloter som jobber under ekstremt press for å holde flytidene.

Kort bakkeopphold
Noen ignorerer de lange innflygningene og tar snarveier for å spare tid. De flyr lavt over boligområder og ignorerer innflygingsrutene som er satt opp for å minske forstyrrende flystøy. Ifølge rapporten er en av årsakene til stresset at Ryanair kun har 25 minutter mellom landing og neste avgang på flyplassen. Den irske luftfartsinspektøren Graham Liddy sier til Dagens Nyheter at Ryanair likevel ikke er innblandet i flere tilfeller enn andre flyselskaper. Når det gjelder den tekniske kvaliteten, forteller han at Ryanair er i ferd med å bytte ut sine eldste fly og på sikt vil få en av Europas mest moderne flyflåter.

Burde skamme seg
- Personalpolitikken deres er opprørende. De burde skamme seg. I andre flyselskaper organiserer vi opp mot 90 prosent av de kabinansatte. Hvorfor er det bare i Ryanair man ikke organiserer seg? Sier Ulf Solhall i Tjenestemannsforbundet HTF til Klassekampen.
Solhall forteller at det nesten ikke er svensker igjen blant de kabinansatte hos Ryanair. De fleste har sluttet og blitt erstattet av irlendere, englendere og tyskere. - Det er ingen pauser i løpet av arbeidsdagen på tolv timer. Selskapet har blant de korteste landingsoppholdene av alle, 20 - 25 minutter. På den tiden skal flyvertinnene slippe av passasjerene, rydde, tanke, foreta sikkerhetskontroll og slippe inn nye passasjerer, sier en tidligere purser i Ryanair, Steffan Hansson-Böe, til Svenska Dagbladet.
Tross lave billettpriser soper selskapet inn penger. Andre kvartal i år omsatt Ryanair for 2,55 milliarder kroner og fikk et nettooverskudd på 443 millioner.

Tør ikke snakke
I Norge flyr Ryanair ruter til London, Glasgow og Frankfurt. Norske fagforeningsaktivister forteller at det er svært vanskelig å få informasjon om arbeidsforholdene i selskapet.
- Det er ingen fagorganisering, og de ansatte tør ikke snakke med oss fordi det kan få konsekvenser for dem. De har jo arbeidsforhold fra mellomkrigstiden. De ansatte er nærmest rettsløse, sier Terje Nielsen, leder i kabinforeningen i Braathens. SAS-konsernet og andre flyselskaper har gått flere runder med innstramminger og oppsigelser. Konkurransen fra de ekstreme lavprisselskapene presser lønns- og arbeidsforholdene.

Kjempepress
- Mange er fortvilte over situasjonen. Folk ringer hit daglig og forteller at de ikke orker mer. Den siste fortalte om en arbeidsdag fra halv tolv på formiddagen til halv elleve på kvelden. I løpet av den dagen hadde han i praksis ingen spisepause, forteller Elisabeth Goffeng, hovedverneombud hos de kabinansatte i SAS.
I tarifforhandlingene i vår gikk de kabinansatte med på lønnskutt på 10 prosent, samtidig som arbeidsbelastningen økte med 30 prosent. Arbeidsuken har økt fra 40 til 5 timer, med arbeidsdager opptil 14 timer. Kabinansatte i Braathens gikk i april med på ti ekstra arbeidsdager i året og lønnsfrys i ett år.
- Ledelsen bruker argumenter om at luftfarten har forandret seg totalt og at de nye rovdyrene i lavprisbransjen vil bli våre konkurrenter i fremtiden. Men for Braathens del er vi stort sett fornøyd. Det viktigste er å berge arbeidsplasser og ha en inntekt, og det er langt verre andre steder, sier Nielsen.
- Men de som kjøper billetter hos Easyjet og Ryanair kan godt tenke over hva de støtter av uverdige arbeidsforhold, legger han til.

Heismontøren nr. 3- 2004