Streik ved Thyssen Hiss i Sverige


Siden 14.april har det Svenske Elforbundet (SEF) tatt ut alle de omkring 40 medlemmene ved Thyssen Hiss AB i Sverige i streik mot bedriftens forsøk på lønnsdumping. SEF har varslet mulig opptrapping av konflikten. Thyssenklubben i Norge har vedtatt sympatiaksjoner.


Streik
Bakgrunnen for konflikten går tilbake til 1995 da bedriften meldte seg ut av Elinstallatørenes Arbeidsgiverforening og inn Verkstadsforeningen, samtidig som de sa opp overenskomsten.
Bedriften ønsket med dette å få tvinge de ansatte over på en tariffavtale som hadde dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Dette klarte Thyssenklubben og SEF å forhindre.


Thyssen Hiss AB svarte så med å opprette et nytt firma, Thyssen Rulltrappor AB, og å si opp en rekke av de ansatte. I det opprinnelige Thyssen var det vanlig at heis- og rulletrapparbeidet ble gjort av de samme personer. Ved opprettelsen av det nye rulletrappfirmaet tvang Thyssen gjennom en arbeidsdeling, samtidig som de på ulovlig vis nyansatte kun de personene de selv ønsket. Likeledes ble de tillitsvalgte utsatt for sterk trakassering.


Streiken i Sverige dreier seg i førsteomgang om retten til å opprettholde overenskomst gjennom SEF for Thyssen Rulltrappor. Men SEF og Thyssenklubben frykter at bedriftens utspill - hvis det lykkes - vil følges opp med å tvinge gjennom den dårligere lønnede verkstedoverenskomsten også på Thyssen Hiss.


Sympatiaksjoner i Norge
Thyssenklubben i Norge har etter samtaler med NEKF og SEF vedtatt å sende tilbake innleid arbeidskraft, bl. annet fra Thyssen i Sverige, så lenge konflikten pågår. Videre vil det ikke bli jobbet overtid så lenge konflikten pågår i Sverige.

Thyssenklubben sier videre i sitt vedtak at de vil avvente videre aksjoner til man har sett an situasjonen i Sverige.


"Steinaldermennesket"
Direktøren for Thyssen i Sverige er ingen ringere enn nordmannen Robert Reber som på 70-tallet en tid var direktør i bedriften med samme navn.
I sine brev til de ansatte trekker Robert Reber opp sammenligninger med steinaldermennesket som også måtte lære seg å samarbeide, noen hans ansatte etter hans oppfatning ikke gjør i dag.


Videre sammenligner Robert Reber sine oppgaver med laglederen på et ishockeylag. Som å "skifta ut spelare som inte håller mått, och placera den enskilda där hon/han fungerar bäst i lagsammanhang. Dette er en svår jobb. På många sätt. Och mine beslut är inte alltid populära. Det är många hänsyn att ta, och den som for exempel blir satt på bänken vill ofta se det som orättvist... I det året som har bak oss har vi tagit färvel med flere lagkamerater"


Som man kan se er det tydelig at interessen for å samarbeide med de ansatte er lik null hos bedriften.


Selv om konflikten pågår i Sverige er den i høyeste grad aktuell også for oss. Thyssenkonsernet, i likhet med de øvrige konsernene som snart styrer hele bransjen, er internasjonale og vil i sterk grad kjøre en sentral politikk overfor sine ansatte. Hva som gjøres i Norge vil derfor også påvirke konsernets politikk i Sverige.

Klarer vi å hjelpe våre kolleger i Sverige med å lykkes vil dette også på sikt styrke vårt eget avtalegrunnlag.

I den senere tid har det også kommet flere svenske heismontører til Norge som har arbeidet etter svensk overenskomst. Vårt krav om at de skal følge norske avtaler har blitt støttet av SEF, og en oppfølging vil styrkes gjennom solidaritet over grensene.


24.april 1997, John Walderhaug


Hjem Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no