HVEM MØTER SEG SJØL I DØRA?

Dagens Næringsliv skriver i dag at flere LO-forbund har kalt det
streikebryteri når bedriftene hyrer inn nye underleverandører under en
konflikt. Men LO gjør ingenting for å stoppe de streikende montørenes eget
selskap, hevder DN.

Dette blir noe unyansert.

Under transportstreiken i 1998 gjennomførte medlemmer i Norsk
Transportarbeiderforbund flere blokader for å stoppe bedrifter
(underleverandører) fra å overta transportoppdrag fra bedrifter som var
rammet av streik. Blokkerte bedrifter svarte med erstatningssøksmål.  Én av
sakene (Tollpost-saken) havnet i Høyesterett, og NHO stilte gratis advokat
til disposisjon for bedriften.

Vi anket dene saken til Høyesterett fordi det var det av interesse å få
prøvet om den såkalte interesseteorien er fullt ut holdbar i dag ? altså
den juridiske lære at bedrifter som står utenfor en pågående streik kan
overføre streikerammede tjenester til andre tjenestetilbydere uten at dette
skal anses som streikebryteri ? forutsatt at arbeidets utførelse skjer i
den ikke-streikerammede bedrifts egen interesse, og ikke har til hensikt å
være en åpen eller skjult støtte til den streikerammede bedrift.

Høyesterett opprettholdt interesseteorien, og Transportarbeiderforbundet
tapte. Følgelig er det slått fast at en ikke-streikerammet bedrift ikke
begår noe streikebryteri ved å overføre til andre tilbydere de oppdrag som
bedriftens vanlige leverandører er ute av stand til å gjennomføre på grunn
av streik.

Norsk Transportarbeiderforbund har tatt Høyesteretts avgjørelse til
etterretning og har lagt om sin streiketaktikk. Ved nye konflikter vil vi
vi satse på å ramme streikerammede bedrifter hardest mulig. I denne
sammenhengen kan det være fornuftig å la streikerammede bedrifter få føle
det press som ligger i at kunder oppsøker nye leverandører. Samtidig vil vi
vurdere nøye hvilke bedrifter som skal tas ut i konflikt, om konflikten vil
ramme de som den er ment å ramme, og om det er mulig å sette inn mottiltak
som for eksempel sympatistreiker.

Men aller viktigst er det å slå fast at slå fast at streik - og lock-out
for den saks skyld ? må betraktes som en politisk, moralsk og økonomisk
styrkeprøve mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I denne sammenhengen er
også streikebryterbegrepet først og fremst et politisk spørsmål hvor det er
egen styrke som setter grensene. Det er fagbevegelsen selv som må gi
streiken og streikebryterbegrepet et innhold som sikrer effektivitet i
kampmidlene.

Med dette som utgangspunkt er det min mening at LOs vurdering av
heismontørenes eget firma utelukkende bør bygge på om virksomheten til
dette firmaet styrker eller svekker de streikende i kampen mot
arbeidsgiverne. Så langt tilsier alle mine kunnskaper om saken at
virksomheten setter et ønskelig press på arbeidsgiverne.

LO og NHO er enige om å behandle dispensasjonssøknader i fellsessskap, og
dispensasjon forutsetter begge parters godkjenning. Men hvis dispensasjon
til en streikerammet bedrift ikke gis, står det denne bedriften fritt å
oppsøke en leverandør som ikke er rammet av konflikt. Dette har Høyesterett
fastslått etter et søksmål som ble initiert og finasiert av NHO. Følgelig
er det ikke LO som møter seg selv i døra i denne saken, bare NHO.

19. september 2002

Per Østvold
Norsk Transportarbeiderforbund

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no