En ensom kamp

I snart fire måneder har heismontørene streiket for prinsippet om at alle utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

(Lederen, 15.12.2004, Bergensavisen)

MÅLET ER Å HINDRE en utvikling der arbeidsgivere kan bruke billig utenlandsk arbeidskraft for å presse de norske lønns- og arbeidsvilkårene nedover - det som gjerne kalles sosial dumping. Heismontørene har stilt seg i bresjen for en kamp av stor prinsipiell rekkevidde. Men de kan neppe vinne den alene. Her må hele fagbevegelsen - både i og utenfor LO - sterkere på banen.

DESSUTEN er denne saken i aller høyeste grad av politisk karakter. Spørsmålet ble aktualisert da EU og EØS-området ble utvidet med en rekke nye østeuropeiske medlemsland fra 1. mai. De utfordringene som ville komme var altså godt kjent på forhånd. Og det er da heldigvis heller ikke slik at fagbevegelsen og politikerne har forholdt seg helt passive. I slutten av mai fremmet regjeringen på Stortingets initiativ en rekke lovforslag for å motvirke sosial dumping.

DE NYE REGLENE, som trådte i kraft fra 1. oktober, innebærer blant annet at det skal være innsyn i og kontroll med lønns- og arbeidsvilkårene for utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge. De skal også følge arbeidsmiljøloven. Utenlandske arbeidstakere som kommer hit på individuell basis skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

MEN KRAVET om lønns- og arbeidsvilkår omfatter ikke den frie flyten av tjenester, det vil si utenlandske arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag i Norge. Dette er en stor gråsone og et uløst problem. Moderniseringsminister Morten A. Meyer kom fagbevegelsen et langt skritt i møte da han for kort tid siden lovte at regjeringen vil kreve at norske lønns- og arbeidsvilkår skal følges når staten er oppdragsgiver. Det betyr at regjeringen følger opp ILO-konvensjon nr. 94, som Norge ratifiserte for åtte år siden. Nå er det opp til kommuner og fylkeskommuner å gjøre det samme. Men fortsatt gjenstår altså hele den private sektoren.

FAGBEVEGELSENS svar har vært å kreve allmenngjøring av tariffavtaler. Her står arbeidstaker- og arbeidsgiversiden stadig steilt mot hverandre. Men fagbevegelsen vant en viktig seier da Tariffnemnda tidligere i høst vedtok allmenngjøring av de norske tariffavtalene ved fem større petrokjemiske anlegg. Det vil si at utenlandske bedrifter som har oppdrag for Statoil og Hydro i Norge må betale sine ansatte norsk tarifflønn fra 1. desember.

MEN FORTSATT er det en stor utfordring - både faglig og politisk - å komme faren for sosial dumping til livs. Det dreier seg om viktige sider av det norske velferdssamfunnet. Samtidig har spørsmålet sterke internasjonale overtoner. Foreløpig er det lite som tyder på at heismontørene vinner frem overfor NHO, som nekter å tariffeste norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal ikke se bort fra at spørsmålet blir reist i sin fulle bredde ved neste hovedtariffoppgjør i 2006 på basis av fagbevegelsens samlede styrke.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no