Norsk lønn for utlendinger

Billig arbeidskraft er et av de viktigste konkurransefortrinnene til de nye EU-landene. Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår kan bremse midlertidig arbeidsinnvandring.

(Kilde: Bergens tidende , publisert: 23.10.2004)

Faren for sosial dumping er en av de viktigste innvendingene mot fri arbeidsinnvandring. Norske arbeidstakere har både vært bekymret for egne lønninger og for at utlendinger med svake faglige rettigheter skal bli en ny, økonomiske underklasse.

Avgjørelsen om at utenlandske bedrifter med oppdrag for Statoil og Norsk Hydro på norsk jord må betale sine ansatte norsk tarifflønn er en viktig seier for fagbevegelsen. Utlendingene som jobber på syv petroleumsanlegg vil få betydelige lønnstillegg fra 1. desember. I kampen om nye kontrakter må firmaene som sysselsetter disse utlendingene regne med økte utgifter, noe som vil gjøre norske arbeidstakere mer konkurransedyktige.

Fagbevegelsen ønsker at kjennelsen i den statlige tariffnemnden også skal få konsekvenser for andre fagområder, eksempelvis i bygningsbransjen. Heismontørene har ført en langvarig streik med dette målet for øye, og andre fagforeninger har tatt hansken opp.

18.000 arbeidstakere fra de nye EU-landene har fått jobb i Norge etter 1. mai. Da ble det fritt frem for utenlandske selskap å ta oppdrag her i landet, basert på lønnsnivået i arbeidstakernes hjemland. Tilstrømningen har vært langt større enn i noe annet nordisk land.

Dersom den såkalte alminneliggjøringen av norsk tarifflønn blir gjort gjeldende for store deler av arbeidslivet, er det grunn til å tro at arbeidsinnvandringen blir mindre. I en del tilfeller kan norske arbeidstakere overta jobbene. Men det kan blir mer utflagging av virksomheter, for eksempel i fiskeforedlingen.

Sluttresultatet vil antakelig bli færre jobbmuligheter og mindre tilgang på penger for en del av innbyggerne i de nye EU-landene. Selv med svært lave lønner ser mange polakker og baltere seg tjent med midlertidig arbeid i land som Norge. Pengesummene de kan ta med seg hjem er gjerne langt større enn hva de har mulighet til å legge seg opp i hjemlandet.

I enkelte bransjer kan det være på sin plass å kreve at de betaler norsk tarifflønn til sine ansatte. Men en omfattende alminneliggjøring av norsk tarifflønn bør ikke skje før det er høstet mer erfaring med omfanget og konsekvensene av arbeidsinnvandringen

I dette regnskapet må det telle med at innbyggerne i de nye EU-landene har bruk for alle sine konkurransefortrinn, og at nye regler ikke må oppmuntre til enda mer svart arbeid blant utlendinger. Erfaringene hittil har vist at det trengs et bedre offentlig kontrollapparat for å motvirke at arbeidsinnvandrere blir uanstendig dårlig belønnet.

Heismontørenes Fagforening, Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no