På vei mot norsk lønn
Norske lønns- og arbeidsforhold skal gjelde når statlige virksomheter
legger ut prosjekter på anbud. På Kartellkonferansen onsdag spurte El
&IT-leder Hans Felix om dette også ville gjelde kommuner og fylkeskommuner.
Moderniseringsminister Morten Meyer svarte at han ikke ville blande seg
inn i lokaldemokratiet.
(Stig H. Christensen, LO-aktuelt)
|
LO-Aktuelt skrev i høst at Statens Vegvesen var først ute med å
praktisere disse kravene til anbydere. Hans Felix fulgte opp saken
på Kartellkonferansen, og han ser ikke bare negativt på svaret fra
statsråden
Kommunene må ta saken
Han mener at ministeren reelt sett kunne gjort ILO-konvensjon 94,
som regulerer dette, gjeldende for hele offentlig sektor, men merker
seg at Meyer ga uttrykk for at han håper resten av offentlig sektor
følger opp, selv om dette ikke er bindende. Kommunene må dermed
gjøre som Moss, der venstresiden har foreslått at tarifflønn og
andre bestemmelser i arbeidslivet må følges ved oppdrag for kommunen.
|

El&It-leder Hans Felix utfordrer norske kommuner til å følge
statens holdninger ved anbud. Foto: Sissel M. Rasmussen
|
På vei
Hans Felix ser positive tegn i retning av at norske lønns- og arbeidsforhold
skal følges i Norge. Midt oppe i heiskonflikten er dette ekstra viktig
for EL & IT-forbundet. - Jeg mener statsråden indirekte har sagt at slike
forhold også bør gjelde i kommunene, men det er opp til hver enkelt kommune
å vedta dette, sier Felix i en kommentar til LO-Aktuelt.no.
Grelt eksempel
Hans Felix la selv fram et grelt eksempel på sosial dumping på Kartellkonferansen.
Det var Statnett som la ut et oppdrag på entreprise i Lysebotn i Rogaland.
En tysk nettoperatør, SAG, fikk oppdraget. De engasjerte igjen en polsk
underentreprenør som la seg på rundt 60 kroner timen, med andre ord langt
under norske lønnsvilkår. - Statsnett har innrømmet dette og diskuterer
saken, forteller Felix.
Håper på flere
EL & IT-lederen oppsummerer at statsforetakene er på plass, og håper det
går samme veien med øvrige offentlige foretak. Dessuten trekker han fram
tariffnemndas kjennelse for sju petrokjemiske anlegg og Ren Utvikling,
der Norsk Arbeidsmandsforbund og Servicebedriftenes Landsforening jobber
sammen for renslige forhold, dvs norsk tariffnivå og norske arbeidsforhold.
- Dessuten fins det et haugetall av NHO-bedrifter som er enige med oss
i at det skal være norske lønns- og arbeidsforhold i Norge, sier Felix.
Klargjøre budskapet
Han mener det er viktig å klargjøre kravene i heismontørstreiken. EL &
IT-lederen viser til at de har bestilt en spørreundersøkelse om dette
som viste at folk flest trodde det dreide seg om høyere lønnskrav fra
heismontørene. Men på spørsmål om norske lønns- og arbeidsvilkår skulle
gjelde i Norge, svarte det store flertall ja. Og det er nettopp det streiken
dreier seg om.
Hvem er mest møre?
NHO har tatt ut ytterligere ansatte i lockout. - De tror de kan gjøre
oss møre på den måten, men der tar de feil. Vi har 98 prosent oppslutning
på området og kan holde ut i lang, lang tid, sier Felix. Da tror han at
splittelsen på den andre siden, i NHO er langt nærmere. Han viser til
at det er uenighet blant arbeidsgiverne, og at svært mange bedrifter ønsker
å gå med på heismontørenes krav.
|
Heismontørenes Fagforening,
Brugt.14, 0186 Oslo, tlf.: 22-174550, faks: 22-174553,
e-post: heis@heis.no, www.heis.no
|